Nok en film der en del ting blir hengende i lufta og overlatt til fantasien ved filmens slutt, og man vet ikke helt om det blir happy ending eller ikke, men i dette tilfellet må den vel betrakes som happy. Filmen starter med hovedpersonene som møtes på butikken i Norge, før vi rett etter blir tatt med til Istanbul for å få vite hvordan det hele startet. Deretter går turen tilbake til Oslo, videre til Helsinki, og tilslutt til Berlin der det hele ender. Uten å røpe for mye, så syns jeg godt man kunne nøstet opp i tråden rundt disse to gutta, antageligvis tvillingbrødrene, hvor det eneste som skiller den ene fra den andre er en liten bart. Sånt kan skape forviklinger i lange baner for ei ung forelsket jente, og i denne filmen så fikk disse forviklingene virkelig sine konsekvenser, men likevel så tror jeg ihvertfall Kaisa som er den kvinnelige hovedrollefiguren, tilslutt skjønner hva hun har rota seg borti. På mange måter likte jeg filmen og innholdet, men kunne godt tenkt meg en litt mer oppklarende avslutning. Terningkastet fra meg blir en 3’er, så får du se filmen selv og se om du blir noe klokere enn meg, og blir du det, så er jeg veldig glad om du kan legge igjen en liten kommentar under dette innlegget. Selv sitter jeg ihvertfall igjen som et lite spørsmålstegn…

I natt har jeg tittet på den norske filmen «Uskyld» med Maria Bonnevie og Kristoffer Joner i hovedrollene. En film om tre mer eller mindre tragiske skjebner, tre personer som har kjent hverandre siden barndommen, hvorav de to mennene er brødre, mens rollefiguren som blir spilt av Maria blir dratt mellom de to brødrene. Det hele starter med at de to mennene blir funnet døde i skogen med en hardt medtatt jente(Bonnevie) ved siden av. Dermed starter historien om trekantdramaet og flere mørke hemmeligheter som skjuler seg bakom det hele. Historien hopper veldig fram og tilbake i tid og for meg var det litt vanskelig å henge med og følge tråden gjennom hele filmen. For min del ble det en noe rotete og intetsigende film med flere momenter jeg ikke klarte å nøste opp innen filmen var slutt, og når såpass mange ting blir hengende i luften ved filmens slutt, så føler jeg ikke så mye for å gi filmen mer enn en 2’er på terningen, selv om dette mye mulig kan skyldes dårlig konsentrasjon og fantasievne hos meg selv. Likevel, jeg klarte ikke helt å fatte budskapet med denne filmen, selv om den hadde sine scener som bød på litt spenning innimellom. Maria Bonnevie og Kristoffer Joner er jo to skuespillere som pleier å gjøre mye utav rollefigurene sine, og sex og nakenhet er ofte med som ingredienser, noe det var i denne filmen også. Ellers så var det en god blanding av drama, thriller og krim, med andre ord en film som står med føttene plassert i flere ulike genre. Føler ikke for å anbefale filmen videre, men liker du skuespillerne og har sansen for moderne norsk film, så kan det godt hende du finner filmen mer severdig enn hva jeg gjorde. Valget er ditt…

Ble enda en film på meg denne 1.juledagskvelden, den andre var svensk og het «Tomten är far till alla barnen» med Peter Haber i hovedrollen, kjent fra Beck blant annet. Kan vel kalles en forviklingskomedie, noe jeg ikke alltid er like begeistret for, men denne var morsom, med forholdsvis høyt tempo, kjappe replikker og det skjedde noe hele tiden. Slutten var vel også litt uforutsigbar, så pluss i margen for den også. Forventer du julestemning når du ser denne filmen, så blir du nok skuffet, for selv om handlingen foregår på julaften, så vil jeg ikke kalle det for GOD julestemning ihvertfall, men likevel mange ting å flire av. Peter Haber kjenner jeg jo godt fra krimserien Beck, som er en av mine favorittserier innen krim-genren, og han gjorde en god figur i denne filmen også, men kanskje litt mindre myndig og autoritær enn i Beck. Filmen handler enkelt og greit om en mann som har sterilisert seg og ei frue som likevel blir gravid…dermed er forviklingene og spekulasjonene i gang, særlig siden filmen utspiller seg i et juleselskap hvor alle fruens ekser og barnefedre er tilstede. Mer enn det skal jeg ikke røpe, men liker du svensk humor og svensk film, så tror jeg du vil like denne herlige og sprø julefilmen. Terningkastet fra meg blir en 4’er.

Ikveld har jeg kost meg med filmen «Ryktet går» med Kevin Costner og Jennifer Aniston i to av hovedrollene. Har aldri vært noen stor fan av Jennifer Aniston sine rollefigurer, men denne gangen syns jeg hun gjorde en ganske grei figur, i tillegg til at Kevin veide opp veldig, siden han er en av mine favorittskuespillere av den mannlige sorten. Før filmen startet fryktet jeg at dette skulle være enda en slitsom, kjedelig og klisjefylt amerikansk bryllupsfilm, men heldigvis var den bedre enn som så. Den var kategorisert som romantisk komedie, men jeg vil nok betrakte den mer som et drama enn som en komedie, og det var nok mye derfor at jeg likte den såpass godt også, siden jeg er en skikkelig «dramamann» når det kommer til film. Slutten var vel ganske så typisk amerikansk, men likevel bedre enn mye annet jeg har sett. Så 4 på terningen syns jeg filmen fortjener.