For en gangs skyld har jeg kost meg med en dokumentarfilm, den er helnorsk og i skikkelig «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu»-ånd. Handler om et eldre søskenpar i 70 åra som bor sammen på en gammel avsidesliggende gård på vestlandet og som jobber og driver gården som før, selv om de drar på åra og tydelig er preget av tidens tann. Det er imponerende å se hvordan de gamle står på og hvor positivt innstilt de er til alt rundt seg, selv om de ikke er noen ungdommer lenger. En rørende og imponerende historie, og det mest rørende øyeblikket er nok på julaften når søstra får en kassettradio i julegave av broren sin, de setter på en julekassett med Hanne Krogh og søstra får tårer i øynene av den stemningsfulle musikken. Forøvrig følger vi søskenparet gjennom alle årstidene og de ulike gjøremålene de har på gården og oppe på stølen hvor de tilbringer mye tid på sommeren. Et familiebesøk fra USA er også blitt med i filmen. Ikke akkurat noen ungdomsfilm, men en film for familien og alle som lar seg berøre av norsk natur, mennesker med karisma og pågangsmot,  og en hverdag som er litt utenom det helt ordinære. Terningkast 5 fra meg.

En skikkelig artig og fornøyelig film på alle måter, har ikke ledd og storkosa meg så mye under en film på lange tider. Filmen handler om de to tvillingbrødrene Oden og Thor som fortsatt bor hjemme hos mammaen sin, som er prest, selv om de er 35 år. I filmen får vi følge de mange konfliktene og gnisningene som oppstår når man har to hardrockfrelske og bortskjemte, voksne barn hjemme. I tillegg følger vi deres første erfaring med det kvinnelige kjønn, noe som også er en ganske fornøyelig affære, særlig for oss som seere. Rett og slett en herlig film med mye crazy og treffende scener og replikker og utrolig gode skuespillere, ikke minst Tuva Novotny som spiller ei skikkelig rocka og nærmest sadistisk emojente og som prater flytende norsk så det suser, selv om Tuva er svensk og opprinnelig tsjekkisk. Denne filmen kommer jeg ikke til å selge, for denne kommer jeg garantert til å se flere ganger, og det er ikke ofte jeg kan si om en film. Så her blir det toppscore på terningen, en skinnende blank 6’er!

En film som gjorde inntrykk, innen kategorien krimdrama og med handlingen lagt til 1920-30 tallet. Handler om en liten gutt som forsvinner fra hjemmet mens mora er på jobb. Politiet blir selvsagt innkoblet og etter en tid dukker de opp med en gutt som de er bombesikre på at er den forsvunne gutten. Mora derimot, bedyrer at dette ikke er hennes sønn, noe politiet nekter å tro henne på. Dermed går det tilslutt så langt at politiet får henne tvangsinnlagt på sinnssykehus, mens en annen forferedelig kriminalsak rulles opp hvor en rekke små barn er drept av en og samme mann. Disse to hendelsene blir etterhvert koblet sammen, og det er mye som skjer fram og tilbake under filmens gang, før det hele bunner ut i to rettsaker og til og med en henrettelse. Resten skal du få finne ut selv, hvis du velger å se filmen. Jeg likte den ihvertfall godt, selv om den var en smule lang(2 timer og 15 min). Terningkast 4 fra meg.

En film i en litt annen genre enn jeg vanligvis ser, nemlig en såkalt psykologisk thriller/drama, men med en av mine favorittskuespillere, Robin Williams i hovedrollen. I filmen spiller han en radiovert som kommer i kontakt med en stor fan av seg, som etter sigende skal være en ung gutt, og ikke minst hans mor. Det hele utvikler seg til et spennende drama der man etterhvert begynner å mistenke at denne gutten faktisk kanskje ikke eksisterer, men at han bare er oppdiktet av hun som utgir seg som guttens mor. Det er kanskje ikke den beste filmen jeg har sett, men den hadde et stort spenningsmoment i seg som gjorde at jeg bare måtte se den ferdig. Men på terningen blir det nok bare en 2’er fra min side…

En hjertevarm og god film, men med en del triste og tragiske momenter. Filmen handler om en mann som flytter tilbake til leiligheta si i New York hvor han finner ut at en svindler har leid ut leiligheta hans til et yngre innvandrerpar, ei jente fra Senegal og en gutt fra Syria. Barmhjertig som han er, så lar mannen de to bo videre i leiligheta til de finner en annen plass å bo. Men det viser seg etterhvert at det unge paret er illegale innvandrere og gutten blir plutselig arrestert på t-banen, noe som utløser mange følelser og iherdige forsøk på å få ham løslatt. Her blir også guttens mor involvert og nye bånd knyttes mellom alle de involverte. Alt går nok ikke slik man skulle håpe på, men uansett likte jeg filmen veldig godt, og jeg vil anbefale den til alle som liker å få litt klumper i halsen når de ser film. Terningkast 4 fra meg til «The Visitor».

Det står i programoversikten til Viasat Film at denne filmen er belgisk, men den virker 100% amerikansk når man ser den. Uansett er ikke det hovedpoenget her. Filmen omhandler en ung gutt med ei lita søster som mister begge foreldrene sine. Dermed blir storebroren alene om ansvaret for sin lille søster, selv om søsknenes tante også krever omsorg for jenta. Dermed ender det hele i retten hvor både broren og tanta får en måneds frist på å overbevise dommeren om hvem som er best skikket til å ha ansvaret for jenta. Oppi det hele ligger det også en livsforsikringssum fra faren og lurer i bakgrunnen, som er tilegnet den lille jenta ene og alene. Her blir det mye harde prøvelser for storebroren med å overbevise retten og det blir mange tøffe tak for alle de involverte. Selv syns jeg filmen hadde et greit og interessant plott, men kanskje ikke så veldig mange overraskelser før det hele avgjøres i rettsalen mot slutten av filmen. Men hvordan DET ender, ja det må du se filmen for å finne ut….terningkast 3 fra meg.