Nok et bomskudd i filmbunken min, en arabisk film hvor handlingen er lagt til en skjønnhetssalong i Beirut, og uten å ha så mye peiling på hva som foregår i sånne skjønnhetssalonger, så antar jeg at tittelen»Karamell» henspeiler på den gullbrune guffa man vokser legger og lår med på denne salongen…foruten det så er filmen en ganske rotete og intetsigende greie, men jeg skjønte såpass at den ene venninna i salongen planlegger bryllup mens en av de andre har en affære med ektemannen til en av salongens kunder, noe som kan bety kaos og forviklinger utav en annen verden, men det hele ros ganske pent og pyntelig i land uten så mye spenning og konflikter. I tillegg blir det hengende en del løse tråder i lufta når filmen er over, og uten å røpe for mye, så må jeg si at filmen gir meg svært lite og den siste halvtimen fulgte jeg ganske hyppig med på klokka og telte ned filmens gjenværende tid på samme måte som en unge teller ned dagene til julaften. Savnet litt avsluttende oppsummering av de ulike hendelsene i filmen, men mye av dette uteble, og dermed blir det ikke noe annet enn en ynkelig 1’er på terningen fra meg. Det mest positive med filmen er nok at man får et visst innblikk i arabisk kultur og skikker, selv om jeg ikke vet hvor realtistisk filmen er i forhold til den virkelige verden.

I denne filmen er det nok naturopplevelsen som er det mest severdige etter min mening. Filmens handling er lagt til 1845 da en caravane med tre familier legger ut på en lang reise gjennom ødemarkene i Oregon i USA, i håp om å finne en ny plass å slå seg ned. I løpet av ferden kjører de seg vill og møter etterhvert på en ensom indianer som blir med dem videre på reisen. Siden indianeren og de reisende ikke snakker samme språk, så blir det en del kommunikasjonsproblemer disse imellom, og mye av handlingen spinner rundt et forsøk på å finne vann til å overleve videre på reisen, i det ellers så knusktørre landskapet. Jeg hadde forventet meg en westernfilm med en del action og møter med fiender og andre trusler, men dengang ei. Filmen var egentlig ganske kjedelig og intetsigende, men den vakre og storslåtte naturen veier opp noe for totalinntrykket. Så på terningen får filmen en 2’er fra undertegnede, ikke la deg lure av at det står westernfilm på coveret, det er nok mer et stillferdig drama som i det minste gir oss et greit innblikk i hvordan det var å være på reise over prærien i USA på 1800 tallet og hvordan forholdet mellom «vanlige»mennesker og indianerne var. Så rent historisk så har nok filmen en viss verdi.

«The Fringe Dwellers» er en australsk dramafilm fra 1986 som jeg nettopp har sett på TV2 Filmkanalen. Filmen omhandler en aboriginerfamile som flytter fra sitt tradisjonelle liv og inn i et vanlig hus i et boligstrøk, noe som selvsagt medfører diverse konflikter både i forhold til lokalbefolkningen og familiemedlemmene i mellom. Hovedpersonen i filmen er ei ung jente som ikke trives helt med tilværelsen og som frykter å bli slik som de andre konene i familien, nemlig å bli boende i et hus fullt av unger og andre familiemedlemmer. Etterhvert går det ikke likere enn at jenta blir gravid, noe som langt fra var planlagt. Dermed har man et plott som innbefatter litt av hvert av konflikter og mellommenneskelige dilemmaer osv. Etter min mening syns jeg det skjedde litt lite av spennende ting i filmen, det var lite som drev filmen framover, men likevel gir den et ærlig innblikk i hvordan urbefolkningen i Australia blir diskriminert av landets moderne befolkning, og den kan være en liten tankevekker for noen og hver av oss. På terningen tildeler jeg filmen en 3’er, med andre ord en film sånn midt på treet etter min mening.

Dette er en musikkfilm med masse 70 talls rock’n roll. Filmen følger 70 talls jentebandet The Runaways hvor Joan Jett startert sin karriere, for dere som kjenner til henne. Hun hadde stor suksess med singelen «I love rock’n roll» som vi får låne øre til helt mot slutten av filmen. Sex og dop er viktige ingredienser i denne filmen, og dessverre går det ikke helt bra med stjernen i bandet, som heter Cherie, der tar rusen dessverre overhånd, men Joan Jett klarer brasene og starter etterhvert et helt nytt band ved navn The Blackhearts, noe som refereres til helt på slutten av filmen. Ellers så dreier filmen i hovedsak seg om The Runaways sin karriere og alt som følger i kjølvannet av det, på både godt og vondt. Dette er jo en historie fra virkeligheten, hvor også manageren Kim Fowley spiller en viktig rolle. Han er ganske rå i framtoningen og spiller veldig på sex og kropp for å løfte bandet fram. Alt går nok ikke som noen av dem først håper, men Joan Jett er vel den som takler suksessen og presset fra fans og media på best måte. Hvordan det til slutt går for The Runaways og deres frontfigurer, skal jeg ikke røpe her, men det er jo ingen hemmelighet at gruppa tilslutt blir oppløst. Filmen er en sterk historie men jeg syns ikke den kvalifiserer til noe mer enn en 3’er på terningen fra min side, men liker du rockemusikk så vil du finne mange gode musikkscener i denne filmen.

Denne filmen er en såkalt «splatterthriller» og handler om en by der det blir begått flere bestialske drap på unge mennesker. Etterhvert aner man et mønster i drapene og finner ut at drapsmannen går etter folk som er jomfru. Dermed starter en strøm av sexorgier hvor alle ungdommer i byen går mann av huse på sexfest for å bli kvitt møydommen før det er for sent. Likevel er det lite rene sexscener i filmen. Etterhvert så begynner man å nærme seg løsningen på mordgåtene, og løsningen er nok nærmere enn de først tror, uten å røpe for mye. LItt mye blod og horror mot slutten etter min smak, så filmen får ikke noe mer enn en 2’er på terningen fra meg, men storyen er helt kurant og det er også en del spennende sekvenser i filmen, selv om det aldri tar helt av på spenningsfronten etter min mening. Liker du sex, spenning og en smule galskap, så kanskje du vil finne filmen interessant, men ikke forvent deg for mye av noen av delene. Ønsker du deg en god krimfilm bør du definitivt velge noe annet.

En film som på mange måter er en skikkelig fornøyelig historie om en eldre, fryktet og eksentrisk mann som ønsker å arrangere sin egen begravelse hvor han selv skal være med som tilhører og hvor alle som har en historie å fortelle om ham skal komme og fortelle denne. Det hele blir nok ikke helt som man først skulle forvente, men det blir ihvertfall begravelsesfest, selv om den får en litt annen karakter enn hva man får inntrykk av fra starten. Inniblant alt det absurde i et slikt påfunn, så dukker det også frem en ganske sterk historie om bakgrunnen og livet til hovedpersonen, noe som avsløres i de aller siste minuttene av filmen. Det er nok mer drama enn komedie, selv om den står katagorisert som komedie på omslaget. Jeg likte filmen forholdsvis godt, og syns det var en fin ramme rundt historien med litt gammeldags tidsperspektiv, gamle biler fra 20 og 30 tallet og ganske gode skuespillerprestasjoner og gode karakterer. Så terningkast 4 syns jeg denne filmen har fortjent.

«Late night shopping» er etter hva jeg har skjønt en skotsk film, og den omhandler en vennegjeng som møtes på en kafe på natterstid. De har ulike jobber osv som gir dem grunn til å være våkne på natta. Alle har de sine spesielle egenskaper og sine spesielle historier, og filmen dreier seg etterhvert hovedsakelig om kjæresten til en av gutta i gjengen, som plutselig har forsvunnet. Dermed legger gjengen ut på en reise for å oppspore henne, og innimellom alt dette så gjør personene i gjengen diverse tabber, de ligger med hverandres kjærester uten å vite om det, og alt dette fører til forviklinger og kaos som tilslutt kulminerer i en konfrontasjon mellom flere av partene. Filmen er nok mer tidtrøyte enn fornøyelse for min del, jeg mistet interessen i perioder, men var likevel sta nok til å se den ferdig, uten at den får noe mer enn en 2’er på terningen fra meg. Kall det gjerne en film litt utenfor allfarvei, men en helt kurant story og flere litt småpussige øyeblikk som kan være severdige i seg selv.