Kom over en artig «pølsedebatt» på en Facebook-profil nå nettopp, og jeg som er en svoren pølsetilhenger må jo si at dette er ting som engasjerer meg. De aller fleste som spiser pølser ute, foretrekker av en eller annen grunn Leif Vidar-pølsene, men det har sikkert noe med at det er det merket de aller fleste bensinstasjoner og storkiosker fører. Jeg for min del har de siste årene begynt å sverge til Gilde sine wienerpølser, da disse i min gane smaker mye bedre enn Leiv Vidar sine, og i mange tilfeller er de litt mindre vassne enn det Leiv Vidar-pølsene har en tendens til å være, sikkert litt ettersom hvor lenge sistnevnte har ligget i kokeren osv. Jeg har ved flere anledninger spist Leiv Vidar-pølser som rett og slett ikke er gode, så derfor foretrekker jeg å kjøpe pølser hos Esso, da de fører Gilde-pølser. Litt tynnere enn Leiv Vidar, men mye bedre på smak og derfor også lettere å fordøye uten å måtte skylle ned med litervis av brus for å få dem til å gli skikkelig ned. På hjemmefronten er det også Gilde som gjelder, både når det kommer til grill- og wienerpølser. Andre merker styrer jeg helst utenom, men vet at Toten Kjøtt også produserer brukbare wienerpølser, selv om de er veldig vanskelige å få tak i. Så min store pølsefavoritt er helt klart Gilde, ingen over, ingen ved siden, selv om jeg savner Gjøvik-bedriften Grobøl sine wienerpølser fra barndommen, de var dyre, men utrolig gode både på smak og konsistens. Dette var pølser som på 80 tallet kostet godt oppunder 100 kr kiloen, men jammen var de verdt pengene også. Men det var da det og itte nå, dessverre mange år siden Grobøl sluttet å produserer wienerpølser, såvidt meg bekjent er det kun medisterkaker som bærer Grobøl-logoen nå, selv om det er Grilstad som har tatt over Grobøl-merkevaren. Men det er en helt annen historie som jeg ikke skal komme inn på her….jeg spiser gjerne Leiv Vidar når jeg er ute på farten, men ser jeg en Esso-stasjon i nærheten, så kjører jeg heller dit for å få mine favorittwiener fra Gilde. Takk for oppmerksomheten!

Sitter her alene i natten og nyter av litt god musikk i høretelefonene mine. Hundene og min bedre halvdel har lagt seg, så da er det tid for litt alenetid før jeg tusler etter. Syns sommernatta er fin å tilbringe foran dataen, foran tv-skjermen med en god film eller tilbakelent i godstolen med variert musikk på ørene, slik som nå. Sommeren er halvveis og jeg drømmer om de kommende ukene og hvordan de kommer til å bli. Har allerede hatt noen deilige stunder på stranda ved Mjøsa med bading både med og uten badebukse, og jeg håper på flere opplevelser av den typen. Værmessig ser det veldig lovende ut for den kommende uka, spådd mye sol og varme, så satser på at det blir en del turer til mitt eget sommerparadis som er Moskogen og Møkkvika på Moelv. Der går jeg turer i skogen og langs båthavna, jeg tar meg et bad når det er vær og temperatur til det og jeg tar meg gjerne noen deilige stunder på en av de mange små strendene langs denne ruta, aller helst på en av de der jeg er helt for meg selv. Da koser jeg meg og nyter sommeren så godt jeg kan, selv om jeg alltid er for rastløs til å bli sittende/liggende lenge av gangen. Men bare det å ligge en halvtime på stranda eller svømme rundt i vannet i 10 minutter gir meg mer velvære og nytelse enn dere aner. Er ikke så mye som skal til før jeg kan vende hjem med nye krefter og topplada batterier. Ellers så blir denne sommeren lik de fleste andre somrene mine de siste 8-10 årene, nemlig hjemmesommer med små turer til Mjøsa og området rundt, med andre ord ingen langveis ferieturer med overnatting. Reiselysten er ikke hva den engang var, og særlig ikke når jeg bor midt i et av Norges vakreste ferieparadis selv. Trenger ikke farte til syden eller eksotiske himmelstrøk for å kunne få maksimalt ut av sommerukene. Nei, så lenge Mjøsa er tilgjengelig og været ikke er så altfor ille, så har jeg det mer enn bra nok her hjemme «ved teltet». I en stille nattetime som dette merker jeg at jeg har det veldig bra som jeg har det, jeg lengter ingen andre steder selv om det er mange plasser man er nysgjerrig på og gjerne skulle opplevd mens man lever. Jeg syns Norge er det beste ferielandet som finnes, og her på indre østland har jeg alt jeg kan ønske meg av fasiliteter for å kunne ha en skikkelig drømmesommer. Så til dere som ennå ikke har opplevd flatbygdene rundt Mjøsa, ta dere en tur da vel, lei dere ei campinghytte eller ta med dere telt eller campingvogn og bruk dagene til å farte litt rundt i distriktet. Jeg lover dere at dere vil finne mer enn nok av trivelige sommertilbud av alle typer og for alle aldersgrupper. I så måte vil jeg anbefale dere www.sveastranda.no som er en stor og trivelig campingplass så nært ved Mjøsas bredd som det går an å komme. Jeg bor et steinkast fra denne campingen og kan anbefale den på det varmeste til alle som kan tenke seg å legge noen feriedager til Mjøsas vakre bygder. 

Dette er mine tanker i denne julinatta, med en liten innbakt «reklamebolk» for mitt eget hjemsted. Det er jo fellesferie, og da må man jo drive litt PR for turistnæringen i sitt eget distrikt, det skulle jo bare mangle…

Et bilde jeg tok av meg selv på mitt lille «smultronställe» ved Mjøsa for et par år siden.

Og her ser dere et bilde fra Møkkvika/Paradisbukta, den forhenværende naturiststranda på Moelv. Nå er det ei helt vanlig badestrand som ofte er fullsatt på de varmeste sommerdagene.

I dag gjorde jeg en interessant oppdagelse hos Esso i Hunndalen…Drammen Drops produserer nå mange av de gode gamle dropstypene, slik som Kongen av Danmark, Bringebærdrops og Smørmalt. Har et lite håp om at de kanskje fører sitrondrops også, for den savner jeg, særlig de runde dropsene med en bokstav i midten, som Freia hadde i sortimentet sitt tidligere. Er det noen som har sett sitrondrops noe sted, så syng ut! Pleide alltid å kjøpe Freia Sitrondrops da jeg var på kino i gamle dager, for kinokiosken på Gjøvik hadde alltid disse syrlige, deilige dropsene i sine hyller. Brynild førte også sitrondrops(se bildet), men disse var ikke brått så gode som Freia sine. Freia sine sitrondrops var kjempedigg å suge hardt og intenst på for å få mest mulig smak, klemme dropsen hardt sammen mellom tunga og gommen så jeg nesten ble blå i ansiktet… Uansett, i dag unnet jeg meg en pose med Kongen av Danmark, de smakte fortreffelig, og neste gang jeg skal innom Esso, så skal dere ikke se bort ifra at jeg prøver bringebærdropsen igjen også. Ha ei sukkersøt uke alle bloggere og andre lesere!



Må si jeg liker påsken mye bedre enn jula…for det første faller den på en mye triveligere tid av året, og for det andre så forventes det ikke så mye av en fra familien og lignende i påsken som i jula. I jula skal man liksom være sammen med nærmeste familie og følge tradisjonene til punkt og prikke, man må forberede seg i ukesvis på høytiden for å handle gaver, mat, bake kaker, vaske hus og fandens oldemor, pluss at det er mye mer følelser rundt jula enn det er rundt påsken, såvel gode som vonde, alt ettersom…så for min del syns jeg påsken er en mye gladere høytid enn jula…da kan man gjøre mer som man ønsker og ikke ta så mye hensyn som man må gjøre i jula…jeg er sikkert rar, men av ulike grunner så er det slik jeg føler det pr idag. Mange vil sikkert riste på hodet av dette innlegget, men jeg vet også at det er mange som har et anstrengt og sårt forhold til jula av ulike årsaker. Selv om jula kristent sett er en gladere høytid enn påsken, så tror jeg likevel mange av oss forbinder påsken med mye mer positive ting enn vi forbinder med jula. Påsken er starten på en ny vår, den bringer ofte med seg solskinn og snøsmelting og den bringer folk ut i naturen, noe man ikke kan si om jula. Jula er også en fetende høytid med mye usunn og fet mat, mens påsken er mer en høytid hvor friluft og mosjon for mange står i fokus. For min del er påsken krim på tv, gode stunder i solveggen og «den stille uken» hvor man kan finne ro og ettertanke, ikke stresse rævva av seg for å rekke flest mulig familiesammenkomster og julefester på kortest mulig tid, slik mange har for vane å gjøre i jula. Så hurra for påsken, nå er det vår!



Vår ene hund, Sunny, har i dag vært til CT-røntgen for å utrede en mistanke om prolaps, noe som ble bekreftet av undersøkelsen. Og akkurat nå er jeg veldig glad for at vi har forsikring på hundene og at vi har den i Agria, det er virkelig verdt de ekstra kronene for å kunne gjøre direkteoppgjør via veterinæren og ha en så grei saksgang som de tydeligvis har hos Agria. En annen ting er at på denne sykehistorien Sunny har vært igjennom nå, så har vi tjent inn igjen hele tre til fire årspremier på forsikringa til Sunny siden hele greia foreløpig ville kostet oss mellom 15 og 20.000 hvis vi ikke hadde hatt forsikring. Da hadde vi heller ikke hatt råd til og sendt ham til CT-røntgen og fått et skikkelig svar på hva som var galt. Så jeg vil oppfordre alle med hund, og gjerne katt også, til å forsikre dyrene deres. Det er virkelig verdt pengene den dagen uhellet først er ute. Å ha dyreforsikring kan nesten betraktes litt som å ha en egen «sparekonto» til dyra sine…for oss har ihvertfall forsikringa vært gull verdt disse dagene her. Det er ellers mange selskaper som tilbyr dyreforsikringer, men jeg tør påstå at ingen av dem har like god dekning som Agria, selv om Agria ofte koster noen kroner mer i premie enn mange andre selskaper. Likevel er det verdt pengene å ha den tryggheten og ekstra dekningen som Agria tilbyr, blant annet når det gjelder direkteoppgjør hos veterinær og forsikring av hunder over 6-7 år. Og enten du velger det ene eller andre forsikringsselskapet å forsikre dyret ditt i, så er det uansett vel anvendte penger når du først står der med ei dyrlegeregning på mange tusen eller hvor alternativet er avlivning. Jeg var i utgangspunktet veldig skeptisk til å tegne ei så dyr forsikring på våre tre hunder, men i dag som vi virkelig har hatt behov for ei god forsikring, så er jeg sjeleglad for at jeg prioriterte t å bruke en drøy 1000-lapp i måneden på å forsikre våre tre herlige pommegutter. Uten den hadde vi aldri hatt råd til å finne ut hva som feiler Sunny, og da hadde han heller aldri fått den rette behandlingen mot det han sliter med.

(Sunny i 2010 – Foto: Herdag Hansen)