«Kule kidz gråter ikke» er en norsk barne- og ungdomsfilm, basert på en nederlandsk bok og originalfilm,  som gikk på kinolerretene tidligere i høst. Selv har jeg nettopp sett DVD-utgaven av filmen. Om dette egentlig er en film myntet på barn og unge så er det likevel en god film som også vi voksne kan ha glede og nytte av å se. Filmen omhandler et viktig og alvorlig tema, nemlig kreftsyke barn og hvordan omgivelsene blir preget av at et barn i klassa eller i vennekretsen blir alvorlig sykt. Her er det unge Anja som får diagnosen leukemi, altså blodkreft, og må kjempe mot sykdommen samtidig som hun også gjør alt hun kan for å henge med i klassemiljøet og prøve å leve så normalt som mulig innimellom behandlingene og innleggelsene på sykehuset. Det hele er både en hjertevarm og tåredryppende film på samme tid, mange rørende øyeblikk og høy «klump i halsen-faktor». Her ser vi hvordan mobbing og småerting raskt endrer seg til omsorg og galgenhumor når det skjer noe trist og tragisk i venneflokken. Jeg likte filmen ganske så godt, og gir den derfor en solid 5`er på terningen. Syns også barna som spiller i filmen gjør mange gode rolletolkninger og det er veldig troverdige og flotte skuespillerprestasjoner vi blir vitne til i denne filmen, både fra barn og fra voksne. Og enten du er 10, 20 eller 50 år så vil jeg anbefale deg filmen på det varmeste. Den kan være en tankevekker for noen og enhver av oss med et viktig budskap for folk i alle aldre.

Denne natta har jeg hygget meg med en god gammel filmklassiker med Robin Williams helt tilbake til 1982. Garp er en gutt som blir født uten far, ettersom faren døde rett etter Garp ble unnfanget på et litt spesielt vis som kommer fram i starten av filmen. Filmen følger Garp gjennom livet, helt fra barnsben av og til han blir voksen og får kone og barn selv. Garp prøver av hele sitt hjerte å slå gjennom som forfatter, men moren hans, som spilles av Glenn Close, kommer han i forkjøpet og utgir en egen selvbiografi med feminisme som tema, noe som blir en stor salgssuksess fra første stund. I løpet av filmen blir vi vitne til mange opp- og nedturer i Garp sitt liv, både utroskap, ulykker, barnefødsler og selvsagt morens kamp for kvinnesaken, noe som forøvrig kommer til å koste henne dyrt til slutt. Jeg syns det hele var en ganske fornøyelig, men også gripende og følelsesladd film, og særlig den siste halvtimen så skjer ting fort og uventet. Så her har du mange morsomme, engasjerende og spennende øyeblikk å se fram til, hvis du ser denne filmen. Selv har jeg kjøpt den på DVD fra CDON, og legger derfor ved link til salgssiden, dersom noen har lyst til å bestille den. På terningen syns jeg filmen helt klart fortjener en solid 5`er, både fordi jeg er stor fan av Robin Williams selv, men også fordi jeg elsket handlingen i filmen, rakk ikke å kjede meg ett minutt, selv om jeg riktignok holdt på å duppe av et stykke uti filmen og måtte spole 10-15 minutter tilbake, men dette har absolutt ikke noe med kvaliteten å gjøre. Jeg vil anbefale filmen til alle som liker Robin Williams og alle som liker en film hvor det skjer mye på kort tid.

KJØP FILMEN HOS CDON VIA DENNE LINKEN

«Skumringstimen» er en svensk dramafilm fra 2013 som er basert på en bok etter Johan Theorin. Filmen er en blanding av drama, mysterie og krim og handler om mora til en 5 år gammel gutt som forsvant sporløst i 1972. Over 20 år senere så vender mora tilbake til barndomstraktene sine og begynner å grave videre i mysteriet rundt forsvinningen av sin lille sønn. Sentralt i historien står også en drapsmann som flyktet til Cuba og ikke minst den lille guttens bestefar som bedriver sin egen private etterforskning rundt mysteriet. Mange spennende og mystiske ting skjer underveis, blant annet blir barnemora romantisk involert i en politimann på øya(handlingen i filmen utspilles nemlig på Öland), noe som også vil bli en sentral del av mysteriet når ting begynner å komme fram i lyset mot slutten av filmen. Mer enn det skal jeg ikke røpe her, men jeg må si jeg likte filmen veldig godt, akkurat passe mystisk, passe skummel og passe spennende med den litt småøde og skrinne naturen på Öland som et stemningsfullt bakteppe. På terningen skal filmen få en solid 5`er av meg, for dette er noe av det bedre jeg har sett på filmfronten på lenge. Ønsker du å se filmen, så går den på Viasat Film sine kanaler nå i oktober måned. Liker du svensk krim, så er dette en perfekt film for deg. Den blir heller ikke noe dårligere av at hovedrollen spilles av Lena Endre, kjent fra bl.a Wallander. Hun er ei meget god skuespillerinne etter min mening og satte for min del prikken over i`en på denne filmen.

«This boy’s life» er en sterk historie fra virkeligheten med Robert de Niro og Leonardo di Caprio i to av hovedrollene. Filmen handler om en ung gutt og mora hans som flytter til en liten landsby for å starte på nytt etter at mora flere ganger har falt for feil type menn. Denne gangen gjør hun samme tabbe nok en gang og forelsker seg og etterhvert også gifter seg med Dwight, en kar som etterhvert viser seg å være en voldelig drittsekk som mishandler kone og barn både fysisk og psykisk. Filmen følger først og fremst unge Toby i Leonardo di Caprio sin skikkelse og hans iherdige forsøk på både å passe inn i venneflokken i lokalsamfunnet og samtidig takle og etterhvert hamle opp med den voldelige stefaren. Det blir mange tøffe tak for den tapre, unge gutten, men etterhvert så begynner det også å skje positive ting i livet hans, og uten å røpe for mye, så blir det en skikkelig happy ending tilslutt og for dere som liker nettopp filmer med happy ending hvor de onde får som fortjent, så bør dere absolutt se denne filmen. At den er fra virkeligheten gjør den jo ekstra sterk og gripende å se på. Og både Caprio og Niro gjør begge strålende rolletolkninger i denne filmen som er lagt til 50 tallets USA. Anbefales, og om den «bare» får en 4`er på terningen av undertegnede, så syns jeg likevel at det var en god film jeg er glad for at jeg så.

Denne gangen har jeg brukt deler av natta til å se den biografiske filmen om Prinsesse Diana sine to siste leveår. Filmen er fra 2013 og det er Naomi Watts som gjør den sympatiske rolletolkningen av en av verdens mest folkekjære personligheter i nyere tid. Filmen starter opp i etterkant av skilsmissen fra Prins Charles og der Diana innleder et forhold til en pakistansk hjertekirurg. Senere i filmen får vi også bli med henne på minerydding i Angola og andre reiser rundt i verden, mens filmen hele tiden kretser rundt forholdet til hjertekirurgen og senere også forholdet til Dodi Al-Fayed som døde sammen med henne i bilulykken i Paris i august 1997. Det er også her filmen slutter, naturlig nok, selv om selve ulykken ikke blir vist i filmen. Jeg syns vi får et meget nært og varmt møte med Diana i denne filmen, selv om vi ikke vet hvor mye som er ekte og hvor mye som er diktet opp i etterkant. Uansett får vi møte en empatisk, folkelig og veldig hjertevarm prinsesse og jeg fikk vite ting om Diana som person som jeg ikke ante noe om fra før. Terningmessig velger jeg å gi filmen en hederlig 4`er, syns den er vel verdt å se og det er egentlig ikke så mye negativt å sette fingeren på heller, selv om den bare viser et lite utdrag av alt det Diana stod for under sitt liv og sine år som Prinsessen av Wales. En ålreit film som jeg gjerne anbefaler dere å se, enten dere er interessert i «kongestoff» eller dere bare liker å se en god film…

Kveldens/nattens film for min del ble denne gangen dramakomedien «Lost in translation» med Scarlett Johansson og Bill Murray i hovedrollen. Kanskje mer drama enn komedie, men uansett en film som i mine øyne var grei å ta med seg, men ikke noe mer enn det. Handlingen foregår i verdensmetropolen Tokyo hvor to amerikanske borgere treffer hverandre i baren på et hotell, og hvor ingen av dem egentlig har lyst til å være der(i Tokyo altså). Den mannlige parten er en god del eldre enn den kvinnelige, men likevel finner de tonen ganske raskt, selv om det aldri blir noe superromantisk stemning mellom dem. Etterhvert begir de seg ut i Tokyos rikholdige natteliv og opplever mye morsomt, absurd og til dels tragisk, spør du meg. Begge er gifte på hver sin kant, Bill Murray sin rollefigur har kona si hjemme i USA, mens Scarlett Johanssen sin figur har ektemannen med til Japan, men likevel er han temmelig fraværende for hennes del da han er der i jobbsammenheng. Dermed må Bob og Charlotte som de heter i filmen finne trøst og tidsfordriv i hverandre. Jeg hadde kanskje forventet meg litt mer romantikk enn det ble, men likevel var det en ålreit film som blant annet ga oss et lite innblikk i hva Tokyo har å by på av godt og vondt, og på en måte litt fint å se noe annet enn New Yorks gater når man først skal se en amerikansk storbyfilm. Men på terningen blir det ikke mer enn en 3`er for min del, med andre ord en film midt på treet. Bill Murray er en artig og fornøyelig kar i seg selv, mens Scarlett er ei meget søt og sjarmerende jente som spiller rollen sin godt, så når det gjelder skuespillerprestasjonene så er det absolutt en film som er verdt å se. Den er forøvrig fra 2003, så den er ikke akkurat rykende fersk, men det syns jeg ikke har så mye å si.