«Tillbaka til Bromma» er en svensk komifilm i reneste Robert Stoltenberg-stil, der samme skuespilleren spiller tre ulike rollefigurer, som alle har det til felles at de gikk på skolen sammen i 1994. Den gang ble det laget en dokumentarfilm om de tre kameratene, og skaperen av dokumentaren har nå vendt tilbake til Bromma for å se hvordan det har gått med gutta siden sist og lage en oppfølger til den opprinnelige dokumentaren fra 90 tallet. Hovedrollene blir alle spilt av den kjente svenske skuespilleren Peter Magnusson, og rollefigurene er ganske ulike karaktermessig, men har alle til felles at de er en smule klossete og har kanskje litt vel stor tro på seg selv. Romantikk, sjalusi og jobbsituasjon er bare noen av temaene som «luftes» i denne filmen og til tider var den ganske fornøyelig, men den kunne også oppleves som litt kjedelig og teit til tider, så en lett blanding av fornøyelse og frustrasjon var det jeg følte inni meg under filmens gang. Likevel, etter å ha sett hele filmen syns jeg totalt sett at den ikke var så aller verst tross alt, og det har vippet mellom 3 og 4 på terningen inni hodet mitt før jeg skulle sette meg ned og anmelde denne filmen, men jeg endte tilslutt opp på en 3`er, men med et plusstegn i margen. Så da blir konklusjonen min 3+ for «Tillbaka til Bromma» som for tiden går på Viasat Film sine kanaler, dersom du har tilgang til dem og har lyst til å se filmen selv.

«Cheri» er en film som nærmest minner litt om et gammeldags kostymedrama. Den handler om den tidligere prostituerte kvinnen Lea og den mye yngre gutten Cheri, som innleder et seksuelt forhold som etterhvert utvikler seg til noe litt mer alvorlig enn de begge i utgangspunktet hadde tenkt seg. Lea gikk under betegnelsen «gledespike» da hun var aktiv som prostituert på starten av 1900 tallet, og blir spilt av ingen ringere enn Michelle Pfeiffer. Handlingen utspiller seg i ganske fasjonable omgivelser i traktene rundt Paris, så vidt jeg har forstått, og filmen er både romantisk og til tider ganske erotisk ladet. Jeg syns Michelle Pfeiffer gjør en ganske god og troverdig rolletolkning som gledespiken Lea og historien er til tider noe bittersøt, men jeg liker plottet og hvordan det hele utvikler seg, selv om den likevel ikke når helt til topps på terningskalaen for min del. Dermed blir det en hederlig 4`er for denne hete og til dels småfrekke historien om to lidenskapelige mennesker med ganske ulikt utgangspunkt, som kanskje ikke helt finner løsningen på hvordan de skal komme ut av det med hverandre på best mulig måte, men som likevel opplever mye romantikk og lidenskapelige stunder i løpet av filmens gang, selv om sjalusien lurer i bakgrunnen på flere måter.

«Viceværten» er en ganske absurd, dansk dramafilm som handler om en vaktmester i ei boligblokk som en dag finner ei ung, naken jente i ei tom leilighet. Ikke kan hun snakke eller gjøre rede for seg på andre måter, men likevel innleder de et noe merkelig, seksuelt forhold, som etterhvert involverer flere godt voksne menn. Mystiske ting skjer i etterkant av de seksuelle aktene som de ulike mennene har med den unge jenta, og hun får etterhvert rykte på seg for å kunne heale bort alvorlige sykdommer ved å ha sex med mennene som lider av dem. Filmen er veldig sær og til tider absurd, og den er nok helt klart en film for spesielt interesserte. På terningen blir det bare en 2`er for min del, og jeg vil ikke anbefale filmen med mindre du liker litt obskure seksuelle skildringer og du liker litt mystiske filmer hvor man ikke helt aner utfallet på forhånd. Vil du likevel se filmen, så ligger også denne ute på Netflix.

«Take this waltz» virket i utgangspunket som en tradisjonell amerikansk romantisk dramakomedie, med en forutsigbar og enkel historie. Likevel var den mer innfløkt og absurd enn jeg hadde forventet, ihvertfall kunne dialogen til tider være temmelig absurd på mange måter, mye meningsløst tomprat for den uinnvidde, men likevel med mye romantikk og vakre øyeblikk. Handlingen i filmen er i hovedsak ganske tradisjonell, nemlig ei gift kvinne som forelsker seg i en annen mann. Selv om man aner hva som skal skje i neste øyeblikk, så er det ikke alltid ting blir helt som man forventer i denne filmen, og hva avslutningen angår, så er heller ikke den like forutsigbar som i de typiske Hollywood-filmene. Handlingen i denne filmen er lagt til Toronto i Canada, men har også skuespillere fra USA. Jeg syns den var en smule langtekkelig og kjedelig, litt lite handling som driver filmen framover, så på terningen blir det dessverre ikke mer enn en 3`er for mitt vedkommende, men med et lite plusstegn i margen. Likevel er den verdt å se da jeg syns begge hovedrolleinnehaverne gjør gode rolletolkninger, de heter forøvrig Michelle Williams og Seth Rogen og kommer henholdsvis fra USA og Canada. Vil du se filmen, så er den tilgjengelig på Netflix.

Noen ganger er en film fullstendig bomskudd, og det er utvilsomt tilfelle for denne franske filmen jeg nettopp har sett som het «Summer hours» på engelsk. Filmen er en ganske kjedelig og intetsigende historie om kunst og arveoppgjør etter en gammel fransk kunstsamler som plutselig dør. Familien må deretter bestemme seg for om all kunsten og ikke minst huset til mora skal selges eller beholdes i familien. Med mindre du er veldig opptatt av kunst og arveoppgjør, så bør du styre unna denne filmen. Den er helt klart laget for spesielt interesserte og er ingen film for «allmennheten». Dermed blir det laveste score på terningen fra meg, nemlig en 1`er, og skulle du likevel ha lyst til å se filmen, så ligger den på Netflix.

«Søvnløs i Seattle» er en kjent og populær film, men selv hadde jeg ikke sett den før jeg tok fatt på den på Netflix nå ikveld. Hadde vel forventet meg at den skulle vært litt bedre enn den var, men helt gal var den jo heller ikke. Storyen var vel egentlig ikke så veldig ekstraordinær den heller, en liten gutt som via radioen prøver å finne ei ny kone til sin far som nylig er blitt enkemann. Utenom det var det ganske typisk amerikansk søtsuppe, men med en ganske god rolletolkning av Tom Hanks som jeg tør påstå gjorde den beste jobben i filmen. Forutsigbar til tusen var den uansett, og de fleste kunne vel tenke seg utfallet allerede fra starten. Terningmessig klarer jeg ikke å gi denne filmen noe mer enn en 3`er, altså en film ganske midt på treet i mine øyne. Meg Ryan er ellers ei søt og sjarmerende dame, mens Tom Hanks er god på å tolke veldig mange ulike typer roller, alt fra Forrest Gump til den litt småbitre men likevel ganske laidback fyren vi møter her i denne filmen. Det var vel også Tom sine småmorsomme kommentarer og replikker som også ble høydepunktet for min del i «Søvnløs i Seattle». Er du en av de som ennå ikke har sett den, så er den som sagt tilgjengelig på Netflix, dersom du har lyst til å se om du er enig i mine betraktninger eller kanskje syns den er supergod istedet, for dette er langt fra noen fasit, hvis du trodde noe annet….men for min del var dette heller middelmådige greier, selv om jeg liker romantiske filmer generelt.

«Your sister’s sister» er en litt pikant dramafilm fra 2011 som handler om to nære venner, en gutt og ei jente, som i det filmen starter befinner seg i et minnesamvær etter en god venn som nylig har gått bort. Den mannlige hovedpersonen er i sorg og er ikke helt seg selv, og venninna hans sender ham sporenstreks ut til ei øy hvor faren hennes har hytte og hvor han får beskjed om å slappe av alene og finne seg selv. Det ingen av de to vennene er klar over, er at søstra til venninna allerede befinner seg på hytta i det kameraten ankommer, og dermed starter den noe pikante historien. Det hele ender nemlig med at gutten går til sengs med søstra første kvelden, selv om hun egentlig er lesbisk. Det som deretter skjer er at den andre søstra uventet dukker opp på hytta dagen etter. Dermed ligger det an til forviklinger, drama og ikke minst sjalusi etterhvert som sannheten kommer for en dag, og i tillegg kommer også en annen og enda mer pikant sannhet fram i lyset, noe jeg ikke skal røpe mer om her, men det hele ender opp i en ganske kinkig situasjon som tilslutt bunner ut i en noe uavklart avslutning der seeren må tenke seg fram til sluttpoenget selv. Her har jeg vel egentlig røpet i meste laget allerede, men dersom du fortsatt er nysgjerrig så kan du se også denne filmen på Netflix, for deg som har tilgang til filmarkivet deres. Jeg likte ihvertfall filmen ganske godt, storyen tiltalte meg og jeg syns det var en spennende og morsom vri på en hendelse som fort kan slå i flere retninger. Terningmessig blir det en 4`er med et plusstegn i margen fra undertegnede, og jeg anbefaler filmen til alle som vil se noe litt annet enn klisjefylte romantiske Hollywood-filmer. 

«Stand my me», eller «Venner for livet» som den kalles på norsk, er et amerikansk ungdomsdrama som er basert på en bok av selveste Stephen King. Filmen handler om fire unge kamerater som får høre at det antageligvis ligger et lik av en ung gutt ved ei elv et stykke fra den lille småbyen der de til vanlig lever et heller kjedelig og ordinært ungdomsliv. For å skape litt spenning i hverdagen og kanskje til og med oppnå heltestatus, så legger de ut på en farefull ferd langs jernbanesporet for å lete etter den omkomne gutten. Dermed starter et eventyr som bringer med seg både farefulle situasjoner men også en del lærerike og positive opplevelser for de fire guttene. Jeg syns filmen var en koselig og idyllisk seeropplevelse, med litt spenningsmomenter innimellom, og ikke minst ledsaget av en del gammel musikk fra 50 tallets USA, ettersom handlingen i filmen var lagt til nettopp slutten av 50 tallet. Ikke den beste filmen jeg har sett kanskje, men såpass ålreit at den kvalfiserer til en hederlig 4`er på terningen. Ønsker du å se den selv, så er det bare å søke den opp på Netflix, dersom du har abonnement der.

Denne gangen har jeg vært i arkivet til Netflix igjen og gravd fram den danske dramafilmen Oldboys fra 2009 hvor vi møter en rekke kjente danske skuespillere. Filmen omhandler single, middelaldrende og litt anonyme Vagn som spiller på et oldboyslag i fotball. På vei til en bedriftskamp i Gävle i Sverige så blir Vagn gjenglemt på en bensinstasjon mens resten av laget reiser videre i bussen uten Vagn. Tilfeldighetene vil det slik at bensinstasjonen blir ranet i det øyeblikket oldboyslaget ankommer stasjonen for å proviantere, dermed blir raneren, en yngre gutt på rømmen fra en stor pengegjeld i Danmark, overrumplet når hele laget kommer inn på stasjonen rett etter at ekspeditøren har rømt avgårde på en moped. Der redder raneren situasjonen ved å leke ekspeditør, og da resten av laget reiser fra Vagn som er en tur på toalettet, så ender det opp med at raneren lar Vagn sitte på med ham i bilen hans i håp om at de kan nå igjen bussen, samtidig som raneren(heretter kalt John) prøver å late som ingenting og ikke vise at han har en større pengesum i bilen, skaffet på uredelig vis. Dermed starter en litt annerledes roadmovie for Vagn og John, som også plukker opp ei ung, søt jente på veien som har blitt forsmådd av mannen sin, og dermed er de plutselig tre som legger ut på en mer eller mindre målrettet ferd langs de svenske hovedveiene. Jeg skal ikke røpe mer enn det nå, men vi blir vitne til mange morsomme, smådramatiske og tildels sære hendelser underveis, romantikk oppstår også, selv om det så klart kommer kjepper i hjula når Johns agenda blir avslørt. Jeg tør likevel nevne at her snakker vi mer eller mindre happy ending, riktignok med visse modifikasjoner, og vil du vite resten, så finner du som sagt filmen på Netflix, der filmen blir beskrevet som sær, men den er ikke mer sær enn at jeg vil tildele den en hederlige 4`er på terningen. Litt morsom, litt spennende, veldig underholdende og kanskje litt annerledes enn filmer flest, men det er iblant en fordel…

Vinterens store norske komifilm er «Staying alive» med Agnes Kittelsen og Linn Skåber i to av hovedrollene, samt Anders Baasmo Christiansen som spiller den mannlige hovedpersonen i filmen. Filmen har tydeligvis bred publikumsappell, da det var fullsatt sal da jeg så den på Gjøvik Kino nå ei uke etter premieren. Og at det var en god og ikke minst morsom film er det ingen tvil om, for selv om handlingen har en litt alvorlig undertone, nemlig utroskap og skilsmisse, så har jeg ikke ledd så mye under en film på lange tider. Agnes og Anders spiller paret som er hovedpersonene i filmen, og det hele starter med at mannen er utro med en kollega på jobben, noe kona/samboeren finner ut, og dermed ender det opp med at paret flytter fra hverandre mens de to barna blir kasteballer mellom mor, far og deres nye stemor. Mange komiske, og til dels tragikomiske situasjoner oppstår under filmens gang, og selveste Johnny Logan bidrar også med en liten birolle et stykke uti filmen(ja, han synger også…). Jeg vet ikke om jeg skal sette filmen under «happy ending-paraplyen» denne gangen, men det er ihvertfall en film som virkelig blander humor og alvor på en perfekt måte og skuespillerne gjør i tillegg både gode og troverdige tolkninger av rollefigurene uten å overspille. Er ingen fan av Linn Skåber til vanlig for eksempel, men i denne filmen syns jeg faktisk hun var naturlig morsom. Jeg vil helt klart anbefale denne filmen på det varmeste, spesielt hvis du liker norsk komikk. Terningmessig så er dette såpass bra i mine øyne at jeg ender opp med en skinnende blank 6`er for «Staying alive»….og selvsagt får vi høre Bee Gees med låten med samme tittel i løpet av filmen.