«The Sessions» er en veldig spesiell men også sterk og følelsesladet film, som tar opp det følsomme og tildels tabubelagte temaet sex med funksjonshemmede. I filmen møter vi Mark som lider av polio og som er lenket til en jernlunge, det vil si en står metalltank, hvor han må tilbringe store deler av døgnet. Han må hele tiden ligge på en bårelignende innretning og har derfor ganske begrenset bevegelsesfrihet i tillegg til at han også er veldig hemmet i muskulalturen. I filmen får vi oppleve hans forsøk på å skaffe seg en såkalt sexsurrogat, som er en profesjonell «sexpartner» med spesiell kompetanse til å veilede funksjonshemmede seksuelt og rett og slett ha sex med dem innen ordnende og ryddige former. Helen Hunt spiller Cheryl som blir Mark sin sexsurrogat, og i løpet av de få tilmålte møtene de to for lov å ha, så får vi se hvordan Mark får oppleve ting som han før bare kunne drømt om å gjennomføre, men likevel blir det ikke helt uten både fysiske og følelsesmessige komplikasjoner og utfordringer. Filmen er både sår og følsom, men også veldig sjarmerende, og kan nok være en tankevekker for mange og enhver av oss og spesielt de som sitter med fordommer rundt handikappedes rett til å ha et sexliv og til og med kanskje få det av et helt funksjonsfriskt menneske. Begge hovedrolleinnehaverne gjør eksepsjonelt gode skuespillerprestasjoner i denne filmen og det hele virker veldig troverdig på alle måter. Jeg vil anbefale filmen til alle som liker filmer med et litt alvorlig tema og filmer litt utenom den tradisjonelle «Hollywood-standarden». På terningen gir jeg filmen en solid 5`er med et plusstegn i margen, og må bare tilføye tilslutt at dette var en film som virkelig gjorde inntrykk hos undertegnede. Du som ønsker å se den, kan blant annet finne filmen i Viaplay sitt arkiv, hvis du har tilgang dit.

I natt har jeg hygget meg med den romantiske komedien «Flirting with disaster» fra 1996, med Ben Stiller i hovedrollen. Selv om Ben ikke er blant mine favorittskuespillere, så var likevel dette en morsom og til tider litt pikant film som jeg likte ganske godt. Historien handler om en voksen mann og småbarnsfar som er adoptert og som ved hjelp av en kvinnelig psykolog skal reise av sted for å finne sine biologiske foreldre. Med på ferden følger også hans sexy kone(ja, jeg syns i hvert fall hun var sexy), hans nyfødte barn og etter hvert også to homofile politimenn. Når den kvinnelige psykologen i tillegg viser litt mer personlig interesse enn normalt for den adopterte mannen i Ben Stillers skikkelse, så ligger det an til mange pikante og komiske forviklinger og situasjoner. Det er egentlig en ganske crazy film og jeg måtte gapskratte flere ganger under filmens gang, noe det er svært sjelden jeg gjør når jeg ser film. Terningmessig er det likevel en film som ikke når helt til topps hos meg, men en hederlig 4`er skal den få og med et plusstegn i margen. Utroskap og lignende er ting jeg ofte syns kan være både spennende og morsomt å se på film, og når det blir såpass humoristisk som i denne, så blir det hele en ganske fornøyelig opplevelse for undertegnede, selv om det innimellom også kan bli litt for dumt. Har du lyst til å se filmen og dømme selv, så er den tilgjengelig på streamingtjenesten Viaplay for deg som har tilgang dit. Dette er helt klart en film jeg kan anbefale til tross for at terningen ikke gikk helt til topps.

Denne gangen reiser vi langt tilbake i tid på filmbloggen min, nemlig til 1969 og kultfilmen «Easy rider», der låten «Born to be wild» med Steppenwolf fikk sitt gjennombrudd. Jeg hadde nok litt for store forventninger til denne filmen, for det hele var egentlig en ganske kjedelig og intetsigende roadmovie, der ferden på motorsykkel langs amerikanske hovedveier innimellom blir avbrutt av villcamping, samtaler rundt bålet på kvelden og møte med hippier og mer eller mindre merkelige personligheter. Selve formålet med ferden er narkosmugling, og det er Peter Fonda og Dennis Hopper som spiller hovedrollene som de to eksentriske MC-typene som delvis krysser USA, fra Los Angeles til New Orleans. Filmen ga meg egentlig veldig lite, høydepunktene var den morsomme og fengende 60 talls musikken som innimellom poppet opp og ga filmen det lille ekstra som gjør at den når en 2`er på terningen min. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg ikke bare gir den 1, men den skal ha et ekstra poeng for musikken og kultstatusen som den har oppnådd. Utover det er det ingen film jeg akkurat vil anbefale, men vil du likevel se den og dømme selv, så er den tilgjengelig på Viaplay sin streamingtjeneste, for deg som har abonnement der.

«The Quiet» er et seksuelt ladet thrillerdrama som handler om ei døv jente som flytter inn hos en familie der hun etterhvert finner ut at far og datter i huset har et incestuøst forhold på gang. Det er hele tiden en anspent og litt merkelig stemning i huset, særlig rundt middagsbordet, og den døve jenta forstår mer enn de andre aner. Filmen får tilslutt et tragisk utfall, og det er mot siste halvtimen at thriller-genren slår inn for fullt, ellers er det nok mer som en litt mørk dramafilm å regne. Jeg syns det var en grei film og en helt kurant story, men selvsagt også over et noe spesielt og tildels tabubedlagt tema. Likevel syns jeg rolefigurene kom greit ut av det, uten at det ble altfor «kleint» å se på, som ungdommen kaller det, og det dukket også opp et par litt overraskende momenter underveis. På terningen får likevel ikke filmen noe mer enn en 3`er av meg, men den er vel verdt å se hvis du har sansen for litt mørke filmer der alt ikke er rosenrødt og vellykket hele tiden. Vil du se filmen, så er den tilgjengelig på Viaplay, for deg som har tilgang dit.

Jadda, jeg måtte jo se den jeg også, ukas store «snakkis» både i media og på Facebook, «Fifty shades of grey», etter hva jeg har forstått den første av i alt tre planlagte filmer. Jeg hadde jo visse forventninger, eller skal man heller si bange anelser, før jeg dro og så denne filmen, for jeg hadde jo hørt så mye sprikende kritikk om den på forhånd. Men, jeg syns den var bedre enn forventet og all «sadoen» og pornoen som tydeligvis preger bøkene sterkt, var ganske nedtonet i denne filmen, selv om det selvsagt var tydelig tilstede. Likevel var filmingen gjort på en såpass diskret og elegant måte at dette umulig kan støte voksne mennesker som har sett en pupp og en naken kvinnekropp før. Selve historien var kanskje litt kjedelig etter min mening, men siden jeg har skjønt det skal bli en fortsettelse, så vet jeg jo ikke hvordan det hele ender, selv om slutten på denne filmen kom veldig brått, slik jeg var forespeilet på forhånd. Hvis noen tror de skal få se en sadistisk og «slem» psykopat i denne filmen, så tar dere feil. Mr Grey virket faktisk temmelig myk og sympatisk i forhold til hva jeg fikk inntrykk av på sosiale medier i forkant. Den kvinnelige rollefiguren, Anastacia, var også ei jente jeg likte ganske godt, hun virket akkurat passe uskyldig og naiv og om hun ikke hadde noen modellkropp, så er hun penere enn mange andre filmstjerner jeg ser i amerikanske Hollywood-filmer. Hun var rett og slett alminnelig pen og hadde en utstråling som jeg tror vil få flere enn Mr Grey til å bli «mo i knea». På terningen vil jeg gi filmen en hederlig 4`er, et pluss for de gode skuespillerprestasjonene og et minus for en noe kjedelig og lite spennende historie, men mye mulig dette blir utjevnet i oppfølgeren/oppfølgerne, når vi forhåpentligvis får følge Ana og Mr Grey videre. Nå må jeg også understreke at jeg ikke har lest bøkene som filmen er basert på, så jeg har sett filmen helt fra «scratch» og hadde derfor verken forventninger eller fordommer på forhånd ut fra innholdet i bøkene. Jeg syns dere bør se filmen, enten dere er tilhengere av BDSM eller ikke, det er helt klart mye romantikk her og alt dreier seg ikke om «hanky panky» og «spanking» heller, selv om BDSM er den røde tråden her. Ta med deg en/ei du liker godt og sett av to timer foran filmlerrettet, jeg tror mange av dere vil kose dere, og kanskje dere kan få det enda hyggeligere når dere kommer hjem…

«Anna Nicole» er filmbiografien om nakenmodellen Anna Nicole Smith som døde av en overdose medisiner i 2007. Filmen tar for seg Anna Nicole sitt harde men også, etter min mening, tildels patetiske liv som modell og skuespillerinne, hennes ekteskap med den tilårskomne milliardæren som hun heller ikke fikk arve etter harde rettsaker, og ikke minst forholdet til hennes sønn, Danny, som også døde av en overdose. Vi følger Anna fra hun var ei lita jente og til hun som voksen får foten innenfor i Playboy-miljøet og som danserinne på diverse sexklubber, som det hele startet med. Jeg syns filmen ga meg svært lite når det gjelder selve filmopplevelsen, selv om det jo var slik Anna Nicole levde, men om det så hadde dreid seg om ren fiksjon, så ville det uansett ikke vært en film som hadde appellert til meg. Likevel var det interessant å få innblikk i ting rundt denne dama sitt liv som jeg ikke kjente til fra før, og som biografi er det nok en helt grei og severdig film. Uansett, for min del klarer jeg ikke å gi den noe mer enn en 2`er på terningen, og jeg hadde nok større forventninger til filmen enn det jeg satt igjen med etterpå. Ønsker du å se filmen selv, så ligger den i arkivet til strømmetjenesten Viaplay, for deg som har tilgang dit. En film kanskje mest for den som liker litt glitter og glamour men som også har lyst til å se litt av denne medaljens bakside. Den er helt klart en tankevekker for mange av oss.

«Holidaze» er en romantisk dramafilm fra 2013, amerikansk som bare det, men likevel helt grei og med en ganske god historie som ender lykkelig. Filmen handler om ei karrierekvinne som vender tilbake til sin barndoms trakter, der hun blant annet møter på sin ekskjæreste fra ungdommen. Etter et brutalt fall i ei trapp blir hun slått bevisstløs, og etterhvert «våkner» hun opp til en drømmeverden der hun er gift med barndomskjæresten og fortsatt lever på stedet hun vokste opp. Etter hun kommer til seg selv igjen så får hun et helt annet syn på ting og tang, og gjør dermed nye valg i livet som hun kanskje ikke ville gjort om hun ikke hadde falt og svimet av. Filmen er ganske typisk amerikansk på mange måter og kanskje ikke av de mest overraskende filmene heller hva handlingen angår, men den er heller ikke dårlig. Jeg vil si den ligger sånn midt på treet rent terningmessig, så derfor vil jeg gi den en 3`er på terningen. Vil du se filmen, så ligger den på strømmetjenesten Viaplay for deg som har tilgang til den. Vel verdt å se for den som liker typisk Hollywood-romantikk og denslags.

«Wide awake» er et feelgood-drama fra 1998 som handler om den lille skolegutten Joshua som går på katolsk skole og som mister bestefaren sin i leukemi. Joshua blir nedfor og innesluttet etter bestefarens bortgang og finner ut at han skal reise ut og lete etter Gud for å se om han i det hele tatt finnes, og ikke minst for å få svar på hvordan bestefar har det dit han har kommet. Med god hjelp av bestevennen så går de løs på et «oppdrag» om å finne Gud og bevise at han finnes, noe som viser seg å bli lettere sagt enn gjort, men likevel får Joshua svar på flere av sine spørsmål rundt Gud i løpet av filmen. Jeg hadde forventet meg at filmen skullle vært litt mer underholdende og fengende enn det den var, den var til tider noe langdryg selv om den også hadde en del severige og hjertevarme øyeblikk. På terningen blir det uansett ikke mer enn en 3`er fra meg denne gangen, men det er ikke dermed sagt at den er direkte dårlig heller, så du må gjenre se den og dømme selv. Vil du se den, så ligger den på Netflix for deg som har tilgang til filmarkivet deres.

«Poison Ivy» er et erotisk ladet thrillerdrama fra 1992, med en ung Drew Barrymore i hovedrollen. Filmen starter med at fredige og småfrekke Ivy(Drew) blir venn med Sylvie på skolen, ei jente som kommer fra en rik og velstående familie, men hvor mora og fruen i huset er dødssyk. Ivy er ei lita fristerinne som gjør alt for å innynde seg og få viljen sin, og ganske raskt klarer hun å forføre mannen og faren i huset, noe som etterhvert får skjebnsvangre etterspill. Noe mer vil jeg ikke røpe her, men filmen er temmelig erotisk ladet med en meget sensuell og forførerisk Drew Barrymore som spiller veldig overbevisende. Jeg syns filmen var spennende og den hadde mange severdige øyeblikk, ikke bare halvnaken kvinnekropp, men også spenningsfylte momenter som gjør at man bare må følge med videre. Så terningmessig så får denne filmen en hederlig 4`er av meg, vel verdt å se, spesielt hvis du liker Drew Barrymore som skuespiller, for hun gjør en veldig bra figur i denne filmen i likhet med de fleste andre filmer hun spiller i.