I dag vil jeg framsnakke en person jeg egentlig ikke har så nært forhold til, men som jeg likevel har stor respekt for og som jeg syns fortjener å bli framsnakket nå i kjølvannet av stormen rundt hans intervju med lederen av Sverigedemokratene forrige uke. Jeg snakker selvsagt om Fredrik Skavlan, en av NRK’s mest profilerte TV-personligheter i nyere tid og en mann som har gjort braksuksess med sine talkshow både i Norge og Sverige. Fredrik er uten tvil en meget proff og dyktig programleder og journalist og han kan kunsten å stille de rette sprøsmålene til sine gjester og sette aktuelle mennesker og saker på dagsorden uke etter uke, mennesker og saker som både har bred appell blant seerne, samt en del mennesker man knapt har hørt om før de dukker opp hos Skavlan, men som alle har noe spennende, engasjerende eller morsomt å fortelle. Med sin naturlige og avslappede lederstil så er han en perfekt programleder for en slik type programmer med blaning av aktualiteter, debatt og underholdning. Nå skal jeg være dønn ærlig og innrømme først som sist at jeg aldri har vært noen særlig aktiv seer av Skavlan sine programmer, men det lille jeg har sett har helt klart gjort inntrykk og vært saker som jeg har hatt både glede og nytte av å se og lytte til. Derfor vil jeg berømme Skavlan for hans innsikt og journalistiske dyktighet og ikke minst hans evne til å gjøre intervjuobjektene interessante for seerne ved å stille nettopp de rette spørsmålene. Her syns jeg også kritikken rundt Åkesson-intervjuet har vært helt ubegrunnet, jeg har sett innslaget og kan ikke finne noe kritikkverdig rundt Skavlan sin behandling av intervjuobjektet. Han stilte kritiske spørsmål slik som alle fremtredende politikere må forvente å bli stilt, og jeg syns han laget et både publikumsvennlig og engasjert intervju uten å verken trakassere eller vise forakt for gjesten. Derfor har jeg heller ingen forståelse for all kritikken som har kommet fra både publikum og mediafolk denne uka som har gått i etterkant av programmet. Her tør jeg påstå at vi har med en skikkelig storm i et vannglass å gjøre, og til Fredrik Skavlan har jeg kun èn ting å si: Keep up the good work og stå på videre!

I dag vil jeg framsnakke ei god venninne som har betydd utrolig mye for meg de siste 4-5 årene. Anne Gunn er ei jente jeg ble kjent med gjennom gamle Nettby, men det var først da samboeren min la ut et par cowboyboots tilsalgs på Facebook, at vi først begynte å bli ordentlig kjent.  Anne Gunn ville gjerne kjøpe disse bootsene, og dermed begynte meldingene å tikke att og fram mellom Sotra og Redalen, og med tida utviklet vi et veldig nært og unikt vennskap som jeg ikke har opplevd sidestykke til noen gang tidligere i livet. Anne Gunn er ei snill, empatisk, omsorgsfull og tvers igjennom hjertegod jente som på disse årene har blitt en av mine aller beste venner gjennom tidene. Hun har også blitt god venninne med samboeren min og har vært her på besøk flere ganger, noe som er like hyggelig hver gang. Våre samtaler gjennom chatten på Facebook har blitt mange, ja nærmest utallige, og vi snakker om alt fra matlaging til helse, musikk, familiene våre og andre dagligdagse ting. Vi har delt utrolig mye av tanker og erfaringer de årene vi har kjent hverandre og jeg tør påstå at Anne Gunn ved siden av Line(min samboer) nok er den som vet aller mest om meg og mitt liv. Anne Gunn har lært meg viktige ting om livet og hverdagen som jeg ikke ville vært foruten, kunnskap og erfaringer jeg neppe ville sittet på hadde det ikke vært for henne. Hun har også en familie som er like snille, rause og hjertegode som henne selv, og selv om jeg foreløpig bare har møtt faren hennes, så har jeg likevel kommet ganske nært innpå hennes øvrige familie også. Hver påske og jul har det kommet flotte blomsteroppsatser på døra fra Anne Gunn med familie, vi har utvekslet julegaver og bursdagsgaver, og en gang eller to i året har Anne Gunn vært her på besøk, de siste to gangene også sammen med sin far som også er en utrolig snill og hjertegod mann. Jeg skal ikke gå noe mer inn på alt det Anne Gunn står for i livet mitt, men at hun er å betrakte som kanskje min aller, aller beste venninne, er det ingen tvil om. Så jeg vil med dette innlegget takke deg, Anne Gunn, for at du er den du er og for at du alltid har vært der og er der for meg, samme hva som skjer av godt og vondt. Jeg vet jeg kan regne med deg og jeg vet at alt du gjør og sier kommer fra dypet av hjertet ditt. Du er ei jente full av godhet, og hadde alle vært som deg, så hadde det ikke vært mye ondskap eller uvennskap i verden. At jeg får lov til å kjenne deg og være vennen din er en eneste stor ære. Så det skulle bare mangle om du ikke skulle bli framsnakket på bloggen min, og jeg håper du tar til deg ordene jeg her har delt med både deg og leserne mine. Jeg er utrolig glad i deg, glem aldri det! You are the best!

I dag vil jeg gjerne framsnakke en mann jeg alltid har hatt stor respekt for og som har fulgt med meg opp gjennom hele oppveksten på både plater, TV og radio. Dette er da Vidar Lønn Arnesen, en meget markant og viktig skillelse innen både norsk media og musikkliv. Vidar har alltid vært en veldig engasjert og kunnskapsrik mann innen sitt felt, altså folkelig musikk og kanskje spesielt country. Han har alltid hatt et veldig smittende humør og et vinnende vesen som får alle og enhver til å føle seg vel og komfortabel, enten man er 5 eller 80 år. Makan til humørspreder innen norsk radio og TV skal man vel lete lenge etter.

Noe av det jeg setter høyest hos Vidar er hans brede kunnskap om både norsk og utenlandsk populærmusikk og ikke minst hans dype respekt for både mennesker og artister og kanskje spesielt de som er kommet til «skjells år og alder» som det gjerne kalles. Etter han gikk av med pensjon fra NRK så har han også jobbet ekstra aktivt for seniorsaken og for å tale de eldres sak, noe jeg syns er et veldig flott og verdifullt trekk ved denne mannen. Går vi tilbake til min egen barndom på 70 og 80 tallet så var det jo barna han gjorde ekstra god innsats for, så slik sett kan man jo si at Vidar Lønn Arnesen i alle år har jobbet for mennesker i alle aldre. Ungdommen fikk jo også sin del av Vidar da han under en rekke år ledet pop-programmet Ti i Skuddet. Han har også brakt mye viktig kulturhistorie inn i de tusen stuer via både TV’en og radioapparatet og uten Vidar hadde nok ikke NRK vært like rik på folkelig underholdning som det de har vært under alle de tiårene Vidar har vært tilknyttet vår egen Statskanal. Jeg minnes med glede både Landhandelen, Puslespill, Alle Tiders Blinkskudd og Dacapo som bare er et lite utvalg av alle de flotte programmene som Vidar har ledet gjennom sin lange og spennende mediakarriere. De siste årene har han reist rundt med sitt Dacapo-show sammen med sin makker Philip Kruse og underholdt spesielt godt voksne mennesker, og jeg ser på nettsiden til Billettservice at Vidar fortsatt er aktiv med disse showene. Det er med andre ord ingen ubetydelig personlighet jeg har valgt å framsnakke denne gangen, og Vidar fortjener også all den ros og heder han kan få.

Nå for tiden er jeg i god gang med å pløye meg gjennom alle de gamle Dacapo-programmene fra starten i 1991 og utover 90 tallet via NRK sin nett-TV der samtlige Dacapo-sendinger i perioden fra 1991 til 1996 er gjort tilgjengelig for allmennheten, helt gratis.

Jeg vil med dette takke Vidar for alt han har gjort for både mennesker og kulturlivet i Norge alle disse årene, helt fra tida med den gamle gruppa Tre Tainers på 60 tallet og til han gikk av med pensjon fra NRK for noen få år siden, der hans siste meritt var å lede radioprogrammet Alle Tiders Blinkskudd helt til dagen da han fikk sin første «lapp» fra NAV i postkassa. Og selv om han er pensjonist, så ligger han likevel ikke på latsida, selv om han er borte fra NRK. For livsglede og stå-på vilje, det har denne gladgutten fra Horten alltid hatt! Så tilslutt er det bare en ting å si: Keep up the good work, kjære Vidar!

Framsnakking er det samme som å snakke positivt om et menneske, altså det motsatte av baksnakking. Og her i denne nye spalten på bloggen min kommer jeg framover til å framsnakke diverse kjente og ukjente mennesker som jeg setter pris på i en eller annen sammenheng, enten det er artister, skuespillere, folk jeg kjenner personlig på en eller annen måte osv, og jeg kommer til å framsnakke både nålevende og bortgåtte mennesker. I denne første artikkelen er det avdøde sangstjerne Gro Anita Schønn som skal få en liten omtale:

Jeg har nettopp sittet og sett på et gammelt Dacapo-program fra 1992 på NRK sin nett-tv, og der dukket Gro Anita Schønn opp som en av gjestene, ei populær sangerinne i Norge spesielt på 70 tallet og som dessverre gikk bort så altfor tidlig, hun var bare 51 år gammel da hun ble funnet død i sitt hjem i 2001 på grunn av en alvorlig lungesykdom som hun slet med de siste årene av sitt liv.

Gro Anita var ei flott sangerinne, både pen og sjarmerende og med et ungdommelig uttrykk og ikke minst en klokkeklar og vakker stemme som kunne ta pusten fra de fleste når hun åpnet munnen. Jeg må innrømme at det først var i voksen alder at jeg fikk øynene skikkelig opp for Gro Anita, selv om jeg også har vage minner fra noen av sangene hennes fra tidlig i barndommen min. Hun var jo blant annet med som gjesteartist på plateserien Countryfest som jeg hørte mye på da jeg var i barndommen. Ellers er hun nok mest kjent fra den andre store plateserien på den tida, nemlig Treff-serien, som kom ut på samme plateselskap som Countryfest. Men Gro Anita har også gjort mye bra på egen hånd og flere flotte soloplater har det blitt i tillegg til de utallige platene hun deltok på under Treff-tida. «En enkel sang om frihet» og «E viva Espana» er kanskje hennes aller mest kjente melodier, som jeg tror de aller fleste som er voksne i dag sånn delvis kan teksten på. Dessverre fikk hun ikke anledning til å bli gammel, og da hun døde i 2001 var det nok mange som fikk en trist sjokknyhet da dødsfallet ble kjent. Heldigvis er mange av hennes plater gjort tilgjengelig i digitalt format nå i nyere tid, og på Spotify og Wimp regner jeg med du får ganske mange treff hvis du søker på Gro Anita Schønn. Selv minnes jeg Gro Anita som en av 70 tallets største kvinnelige sangstjerner her i Norge og hun er en artist jeg har dyp respekt for fortsatt, selv om hun nå har vært borte i nøyaktig 14 år den 24.april. Det var et gledelig gjensyn jeg fikk med henne i Dacapo-sendinga jeg så på nå i natt, og jeg fikk en klump i halsen da jeg så hvor ung og vakker hun fortsatt var i 1992, etter å ha tatt fart på 40 åra, og jeg samtidig visste at 9 år senere var hun borte. Så det er ikke annet å si enn hvil i fred Gro Anita, selv om den blide dama er borte så vil musikken du laget for alltid leve videre både på plateriller, kassettbånd, CD-plater og mp3-filer i mange år framover!