I min fremmedordspalte har jeg i dag landet på det litt mystiske ordet PRAGMATISK, som kommer av substantivet PRAGMATISME. Da jeg søkte på substantivet, så ble jeg ikke særlig klok, det var rett og slett for innvikla for meg, så jeg valgte heller å søke på adjektivet, og der kunne Store Norske Leksikon gi meg følgende definisjon på ordet og adjektivet PRAGMATISK:
«Pragmatisk, som gjelder handling og det som er praktisk nyttig. En pragmatisk holdning er en hvor det vektlegges hvilke positive konsekvenser en handling eller et standpunkt har.»
Egentlig er jeg like blank selv etter å ha lest denne definisjonen, så jeg tok et søk til, og kom dermed inn på nettforumet Skolediskusjon.no der en bruker hadde en noe mer lettoppfattelig beskrivelse av en pragmatisk person, nemlig:
«Dersom man sier at en person er pragmatisk, mener man som regel at personen er klok, praktisk, fornuftig, jordet og stødig.»
Dermed begynte jeg straks å selv føle meg en smule pragmatisk også, selv om jeg neppe kan regnes som en pragmatiker når jeg støtt og stadig må søke opp masse fremmedord som for mange andre mennesker er helt normale å bruke i dagligtalen. Men som Fleksnes sa: Vi har alle vårt – og uansett så har Thomas igjen lært seg et nytt ord!
(Kildehenvisning: Pragmatisk. (2012, 29. august). I Store norske leksikon. Hentet 3. juli 2015 fra https://snl.no/pragmatisk.)
