Da ble det litt trim i dag, har fjernet snø fra bilen og måkt rundt den, mens Line har tatt resten av snøen rundt huset. Kommet mer enn nok for resten av vintersesongen nå syns jeg. Som jeg skrev i går så er snø for spesielt interesserte, og jeg merket da jeg var ute og måkte nå at jeg er alt annet enn interessert i denne hvite guffa. Likevel er vi snart i midten av januar og når februar kommer så begynner jeg å se en ende på vinteren, selv om det fortsatt er et par måneder igjen før vi kan kalle det vår. Men det hjelper på at det blir lysere ettermiddager og i hodet hjelper det også veldig på at det blir færre og færre uker igjen til både påske og 17.mai. Jeg burde hatt en «adventskalender» som gikk fra 1.januar fram til 1.mai. Ikke nødvendigvis med sjokolade i, men en måte å telle ned til den lyse, fine tida på. Uansett, nå gleder jeg meg til påskevarene kommer i butikkene, og jeg gleder meg til påskekrim og påskenøtter på NRK med Team Bachstad. Det er jo noe som heter at jula varer helt til påske, og skal man tro på det, så betyr det jo at året kun består av to høytider, nemlig påske og jul. Derimellom kommer riktignok faste, men den håper vi bukk over vi som ikke er troende….så da blir det jul fra desember til mars/april og påske fra mars/april til desember. Veldig glad for at påsken er lengre enn jula…hehe.

Da får jeg ut og se på det triste synet som jeg vet møter meg når jeg åpner døra, men jeg må bare se hvor mye det har snødd før jeg legger meg…er vel i en stund som denne man bør felle en liten tåre, men samtidig øyne et håp om at våren nærmer seg dag for dag, ikke med stormskritt kanskje, men den nærmer seg…angående snø så har jeg bare èn ting å si, og det er at den er for spesielt interesserte….og så spesielt interessert er ikke jeg. Tiddelibom, som Yukon Gjelseth sang i sin tid. Jeg ville vel heller sagt Huttemegtu, det låter mer politisk korrekt i mine ører.

Man vet man begynner å bli gammel og at tidene har forandret seg når man ikke engang kjenner igjen en Volvo fra sida lenger….savner den tida da Volvoen var kantete og var synonymt med en traktor. Uansett, jeg skal aldri kjøpe meg Volvo, samme hvor aerodynamisk den måtte bli. Men det er et tankekors når jeg for 20-30 år siden kjente igjen merket på alle bilene jeg så. I dag må jeg helt inni fronten på den for å se logoen på nært hold. Så joda, tidene har virkelig forandret seg, også innen bilindustrien. På godt og vondt, får man vel si.

Være så snill gutt som mulig slik at jeg får finest mulig julegaver i 2016. Lover også å hedre mor og far slik at det går meg godt og at jeg får leve lenge i landet. Jeg skal heller ikke stjele eller misbruke Guds navn mer enn nødvendig(bare hvis jeg blir skikkelig forbanna). Skal heller ikke prøve å ha andre guder enn meg selv. Jeg tror det får bli det hele for i år…forresten: Skal i tillegg nok en gang gjøre alt jeg kan for å unngå bøter og fengselsstraff, det gjelder også parkeringsbøter. For å si det kort og greit: Keep up the good work!

2015 har vært et år med store svingninger….triste og vonde ting har skjedd, men også en del godt. Gizmo forlot oss, mamma skadet seg og fikk diagnosen demens, så høsten bar preg av mye sykdom og strev. Sommeren ble heller ikke som forventa, ihvertfall ikke på værfronten, men den kunne vært verre. Fikk i det minste handlet meg ny bil. Hva som skjedde under senvinteren og våren har jeg faktisk glemt, eller kanskje fortrengt, men det skjedde ihvertfall ikke noe stort å skrive hjem om. Er nå spent på hva 2016 vil bringe, og om vi kommer til å oppleve mer sorg og sykdom, eller om vi blir forskånet for det i det nye året. Er spent på om Sunny får oppleve 12 års dagen sin, om både mamma og pappa blir hjemmeboende et år til og om de klarer å holde seg friske og noenlunde oppegående. Er selvsagt også spent på sommerværet og på om vi får noen ny valp i hus i løpet av året som kommer. Med andre ord er det mye jeg lurer på, mye jeg er spent og nysgjerrig på, samt ting jeg frykter men som jeg håper vi unngår. Uansett er jeg evig optimist og håper at 2016 blir et godt og fruktbart år både for meg selv, mine nærmeste og for verden og landet forøvrig. Jeg sier ikke godt nyttår ennå, det drøyer jeg ei uke til, men jeg føler ihvertfall tiden er inne for å se litt tilbake og litt fram i tid, tenke på det som har vært og på det som kommer, er jo det jeg ofte pleier å gjøre rundt juletid. Ønsker også alt godt i 2016 for dere som leser dette, det skulle jo bare mangle om jeg ikke skulle ønske dere hell og lykke også og ikke bare meg selv. Men som sagt, jeg venter ei uke til med å si de magiske ordene Godt Nyttår….jeg sier heller Takk for i år, og på gjensyn!

Da skriver vi 17.desember og det er nøyaktig ei uke igjen til jul. Føler jeg er godt i rute og jeg føler meg temmelig avslappet i forhold til de fleste andre på det nåværende tidspunkt. Ribba skal ikke ut av fryseren før på mandag, julemathandlinga tar jeg imorgen og den tradisjonelle julegaveturen til Gausdal tar vi enten i helga eller i starten av neste uke. Alt i alt føler jeg at jeg har god kontroll på det lille som gjenstår, eller sjarmøretappen som vi godt kan kalle det. Føler faktisk jeg kan begynne å senke skuldrene litt nå som den verste stria er over. Er nå moroa begynner, med å steike min første ribbe, pynte vårt helt nyinnkjøpte juletre og sette fram nisser og annen julestas fra de store kassene med jul’pynt på loftet. Er flere ting jeg skal gjøre for første gang denne jula, og det ser jeg fram til med forventning og spenning. Føler meg priviligert som kan gå den siste adventsuka såpass rolig og avslappet i møte ettersom alle de store tingene er i boks og det bare er det hyggelige og morsomme som gjenstår. Tror til og med jeg skal ta meg tid til å se litt flere Lille julaftens Dacapo-sendinger på NRK.no den siste uka før jul. Kombinere nytte og kos, arbeid og moro, og nyte tanken på at julestria straks er over og at det nye året snart banker på døra og vil inn – og PUST ut, som de sa i Trim for eldre på 70 tallet….