I dag, søndag, har vi vært hos svogeren min i Gausdal. Samboeren min skulle stelle ene hunden hans, så da ble det en helaften og vel så det der. Dro avgårde ved 12:20 tida og var hjemme 00:20, det vil si en 12 timers tur ganske nøyaktig.
Tida hos svogeren min gikk greit, siden jeg hadde med laptop’en min og så litt TV-serier mens samboeren jobbet. Har en tendens til å kjede meg litt når jeg er der de gangene samboeren skal stelle hunder, for da går det ofte en del timer, og jeg er alltid utålmodig når jeg er borte på besøk, selv om det er en aldri så trivelig plass å være.

Middagen hadde jeg sett fram til, for det ble take away-mat fra restaurant Da Vinci i Follebu. De pleier å ha veldig god mat, men i dag har jeg følelsen av at det var en ferievikar som boltret seg på kjøkkenet der. Hos samboeren manglet flere av ingrediensene som pleier å følge med hennes faste rett(Tas Kebab), mens pizzaen som jeg kjøpte var litt for hardt stekt i kantene og ellers litt vel godt stekt ellers også, men likevel var den god på smak. Pizzaen min bestod av skinke, kjøttdeig, ananas og paprika, er stort sett den jeg pleier å kjøpe de gangene vi kjøper mat derfra. Skal jeg gi et terningkast på pizzaen denne gangen så blir det en 4+, men jeg håper på bedre resultat neste gang.

På vei hjem kom vi borti sommerens «vakreste» eventyr på Lillehammer, for der var «asfaltheltene» i gang med å legge nytt dekke på brua over Lågen. Vi ble stående på en av påkjøringsrampene ut på E6 og vente på følgebil, stod vel i 10 minutter, og da følgebilen kom så var det et fascinerende syn å passere alle maskinene, lastebilene og asfaltarbeiderne, for der var det et intrikat system for å både utføre jobben samt få den passerende trafikken forbi anleggsområdet. Det var trangt å komme forbi på det ene punktet der, men det gikk greit likevel, og jeg er imponert hvor hvor godt disse nattens sjauere klarer å få ting til å gli på alle måter. Jeg har vært borti mye veiarbeid på mine 33 år som bilsjåfør, men jeg tror aldri jeg har passert et større og lengre opptog med biler og maskiner som alle har sin helt egne oppgave i løpet av de 8 timene asfaltfolket har til rådighet før veien skal åpnes igjen for normal ferdsel på morrakvisten. Så all honnør til disse menneskene, ingen nevnt, ingen glemt!

Det beste med å reise bort er alltid det å komme hjem igjen, og turen i dag var intet unntak.

I helga er det sesongåpning på Mjøsgården Stokke Nedre her i Redalen med gårdskafe, dyr og gårdsbutikk. Jeg tok turen ned rett før stengetid i dag, lørdag, og hadde med meg en «nabokupong» jeg fikk i posten som ga meg en kopp gratis kaffe. I tillegg kjøpte jeg meg en vaffel med hjemmelaget jordbærsyltetøy og et glass hjemmelaget ripssaft. Vaffelen kom etter noen minutter, rykende varm, og det første jeg gjorde da vaffelen var servert var å søle en stor klatt med syltetøy på den rene shortsen min – men det er ikke noe uvanlig når det gjelder meg.
Vaffelen smakte utrolig godt, ja det må være den beste vaffelen jeg noen gang har smakt, for ikke å snakke om den største! Jeg satt ute på plenen og spiste, i tillegg til meg var det en familie på 5 personer der, som satt inntil veggen på hovedhuset, ingen andre var å spore på gården denne siste timen av åpningstida, så vi var nok dagens siste gjester.
Jeg nøt vaffelen min og den gode ripssafta og tok også en halv kaffekopp som gratis påfyll helt tilslutt.
Jeg takket vertinna for god vaffel som stod til terningkast 6 og bedyret at jeg kom til å besøke dem igjen. Deretter la jeg i vei hjemover igjen, med en god følelse både i magen og i sinnet etter nok et fortreffelig måltid utenfor hjemmet, noe som er blitt en liten vane denne sommeren.
Vil du ha et hyggelig måltid i rolige, trivelige omgivelser? Ta turen til Stokke Nedre du også, gården ligger langs riksvei 4 i Redalen, rett på andre siden av elva for Sveastranda Camping, 12 kilometer nord for Gjøvik, 4 kilometer sør for Mjøsbrua. I sommer har gårdskafeen åpent på lørdager og søndager mellom klokka 12 og 16.

I dag har jeg kosa meg med mye spiselige saker. Først var jeg hos ei god venninne og pratet og drakk kaffe og Eventyrbrus. Der fikk jeg servert ei nydelig rullekake, eller eggerull som jeg er vant til å kalle det, og det er noe av det beste jeg kan få på kakefronten. Eggerull har jeg digget siden jeg var tidlig i barndommen, så det satte jeg stor pris på å få servert. Eventyrbrus er også en favorittdrikk for meg, til tross for mine snart 51 år, så i dag stod traktementet hos venninna mi til 6 på terningen, noe det som regel gjør hver gang jeg er der.

Da jeg kom hjem var det tid for middag, todelt denne gangen, siden samboeren og jeg liker litt ulike komposisjoner av måltidet når det kommer til bacon, som stod på menyen i dag. Samboeren vil ha bacon kombinert med egg og rundstykker, mens jeg vil ha baconet servert sammen med kokte poteter og grønnsaksblanding. Så da hennes tre remser med bacon var stekt og servert, så tok jeg den siste halvparten av den pakningen pluss en hel pakning til og stekte til meg selv. Og når det kommer til bacon så er det kun Gildes Stjernebacon Original som duger til min gane. Mange syns sikkert det ser tørt ut uten noen form for duppe eller saus(Gud forby den ekle duppa som folk dynker flesket og baconet sitt med!), men for min del er tørt kjøtt det beste alternativet, siden jeg da kan nyte den gode kjøttsmaken og intet annet. Sa jeg at jeg elsker kjøtt??

Nå på kvelden og tidlig natt så har jeg nettopp satt til livs kveldens «munngodt» også, som i dag bestod av en halv Nidar Melkesjokolade, en halv pose St.Michaels peanøtter og ei halv flaske ingefærøl. Tør påstå at jeg sikkert er den eneste i Norge ikveld som koser meg med akkurat den komboen, for jeg føler det er en temmelig utradisjonell miks av godsaker. Og grunnen til at jeg foretrekker peanøtter fra nettopp St.Michaels er at de er større enn de norske Polly-nøttene. Smaksmessig tror jeg ikke det er den helt store forskjellen.
Nå er godtedosen(må ikke forvekslses med godteposen) min tom, men jeg skal innta akkurat det samme imorgen kveld.

I dag har jeg spist en enkel, men god middag, og litt annerledes enn slik folk flest lager og spiser denne retten. Spaghetti med kjøttsaus er jo en klassisk hverdagsrett både i Norge og Sverige, men selv så har jeg modifisert retten litt for å tilpasse den min egen smak.
Det jeg gjør er å steike karbonadedeig(velger karbonadedeig siden den har mindre fett enn kjøttdeig) og krydre den med salt og pepper. Når deigen er stekt så tar jeg av min halvpart som allerede er saltet, også peprer jeg den etter jeg har fått den over på min tallerken, dette fordi samboeren ikke er noe glad i pepper. Samboerens halvpart lar jeg ligge igjen i panna hvor jeg «ødelegger» den med Dolmiosaus som hun er veldig glad i.
Men tilbake til min egen mat: Mens jeg har stekt karbonadedeigen så har jeg samtidig kokt opp diverse typer pasta, spaghetti til samboeren og pastaskruer til meg, siden jeg spiste meg lei på spaghetti for en tid tilbake. Spaghetti og pastaskruer inneholder jo pr definisjon den samme «vørkja», men selv syns jeg pastaskruene er mer å bite i enn hva spaghettien er.
Og dermed er middagen min klar, nemlig kokte pastaskruer og stekt karbonadedeig, helt uten ødeleggende sauser som tar vekk den gode kjøttsmaken, kun smakssatt med salt og pepper.
Tørt, synes sikkert mange, men for min del er dette beste framgangsmåten, siden jeg er så glad i den gode kjøttsmaken som stekt kjøttdeig eller karbonadedeig har.
Alternativt kan jeg gjerne bytte ut pastaen med ris eller pommes frites, bare for å variere litt.
Og syns du dette låter fristende, så er det moro om noen av dere vil teste retten og gi meg en tilbakemelding i kommentarfeltet etterpå. Bånn appetitt!

Jeg har i dag vært med ei venninne til gatekjøkkenet på Bøverbru. Der spiste vi en nydelig burger, en av de beste burgerne jeg har smakt utenom de store burgerkjedene. Den var tjukk, saftig og skikkelig god på smak. Så det besøket ble en høydare, selv om vi egentlig hadde planlagt pølse med potetmos, men siden de ikke hadde mos i dag så ble det altså burger istedet. Som drikke kjøpte jeg Rosa Panter-brus for det er det sjelden jeg får tak i, så når noen har det, så benytter jeg sjansen og kjøper det, for det syns jeg er skikkelig godt.

Etter jeg kom hjem gikk jeg meg en tur på en halvtime, slik jeg stort sett gjør hver eneste kveld. Det var litt overskyet og mørke skyer på himmelen ikveld, men det kom ikke noe nedbør. Traff flere andre folk på min ferd, flest syklister denne gangen faktisk, noe som er litt uvanlig her i Redalen, for her treffer jeg som regel på enten gående eller biler, sykler er som regel forbeholdt unga her i området, men i dag møtte jeg på flere voksne på to hjul. Laget to pratevideoer til YouTube-kanalen min på veien, noe jeg også gjør nesten hver gang jeg går.

Etter gåturen var det klart for Allsång på Skansen på NRK2, og det var både bra og mindre bra. Tomas Ledin var med, en av mine store favoritter innen svensk musikk, og det ble også sunget flere fine allsanger, blant annet Pernilla Wahlgren sin gamle 80 talls hit, «Piccadilly Circus» som jeg alltid har likt. Men så kom det et par artister som rappet, og da måtte jeg skru av lyden, for rapping hæler jeg ikke, da blir jeg bare sint og irritert, så det kan jeg ikke høre på. Men alt i alt var det en ålreit allsangkveld på Skansen ikveld, litt skyet i Stockholm ikveld også, så det er nok gråvær over hele «fjøla» i dag.

I dag er det mandag og i dag har jeg vært på spillejobb på dagsenteret på Biri, mitt favorittsted blant alle steder jeg underholder med musikken min. Hadde lagt opp ei spilleliste etter ønskeliste fra en bruker og den så ut som falt i smak både hos henne og hos resten av tilhørerne. Spilte i tre kvarter og ble traktert med Twist og kaffe. Alt gikk på skinner, noe det som regel gjør når jeg er ute og spiller, for nå har jeg fått en veldig god rutine på dette og jeg føler meg ganske så trygg i alt jeg gjør, så det er en veldig god følelse. Har hatt tekniske problemer et par ganger men de har løst seg uten at det har gått ut over gjennomføringen.

Da jeg kom hjem kunne jeg endelig hente gressklipperen vår på Jula, som har vært i Sverige til reparasjon i en drøy måned. I dag fikk jeg SMS om at den var ferdig, så nå er den på plassen sin bak utebua vår igjen, klar for nye oppdrag når gresset blir langt igjen. Har leid inn hjelp til å klippe to ganger denne måneden, den siste nå på lørdag, så nå føles det godt å kunne gjøre jobben selv igjen, faktisk for første gang denne sesongen.’

Middagen i dag ble stekt seifilet fra fiskedisken på CC Mat, noe som alltid smaker fortreffelig. Jeg vender alltid fisken i mel, salt og pepper før jeg steiker den, og tilbehøret var kokte poteter og brokkoliblanding med brokkoli, blomkål og gulrotbiter. Til samboeren laget jeg kyllingfilet med ris og bearnaise, det er fast takst de gangene jeg vil ha fisk, for det liker ikke samboeren min.

Nå er kvelden her og jeg venter på en langfilm på dansk TV som begynner ved 23:30 tida. Dagen har vært riktig så fin og god, så har en god følelse inni meg nå.

Denne lørdagen har vært mangefasettert. Jeg har hatt litt leie tanker på starten av dagen min, ettersom jeg hadde en diskusjon på Facebook som tok litt av, men som jeg håper og tror jeg klarte å ro pent i land tilslutt.
Ved 18 tida kom mannen jeg hadde hyrt inn for å klippe plenen vår, ettersom vår egen gressklipper er på reparasjon og vært det i en måned nå, så da fikk jeg leid inn en fyr fra ei småjobbgruppe på Facebook som kom med egen klipper og freste over plenen vår på et kvarters tid, så det var kjapt og effektivt gjort i tillegg til at han også var rimelig på pris.
Så fort «klippemannen» var reist så satte jeg i gang med kveldens biffmåltid, som jeg inntok med mitt faste tilbehør: ris, stekt løk og steksaus fra Toro.
Senere på kvelden koste jeg meg med en gammel favorittdrikk fra barndommen, nemlig UP-Olsen sin berømte Olsendriver, som jeg laget til bursdagen min i oktober. Siden jeg ikke brukte opp all limejuicen, som er hovedingrediensen, den gang, så handlet jeg inn resten av «vørkja» til denne helga slik at jeg kunne få tømt den limejuice-flaska før den ble dårlig. Og resten av Olsendriveren består av ingefærøl, eplemost og kullsyrevann, det blander jeg litt på slump, og vips, har jeg en nydelig, syrlig kosedrikk.
Munngodt må det også være når det er helg, og denne helga ble det Crispo-sjokolade og den gamle, gode snacksen Gold Fish som er et kjært minne fra barndommen min.
Nå er klokka 01:15 natt til søndag og jeg er i full gang med TV-kvelden min, tok bare ei lita pause for å blogge litt igjen. Natta er ung, så jeg skal fortsatt være oppe noen timer før jeg tar «kvelden».