For andre gang har NRK lagt sine «Sommeråpent»-sendinger ombord på Sommerbåten M/S Sjøkurs fra Finnmark til Oslo. Dette er rett og slett et genialt påfunn av Statskanalen, spesielt når de også kombinerer det med «Minutt for minutt-sendinger» på NRK2 på natterstid hvor man følger båtens ferd sørover langs Norskekysten. Alt dette gjør at det er mye mer givende og spennende å følge med på Sommeråpent enn da de bare satt på Operataket i Oslo og jabba hele sommeren igjennom. Med Sommerbåten så får vi oppleve mange små og store kystsamfunn langs Norskekysten, og vi får bli kjent med spennende og fargerike mennesker som ellers aldri ville kommet på TV. Selv om jeg godt kunne tenkt meg noen innslag fra innlandet også, så syns jeg likevel at Sommerbåten er det mest geniale som NRK har funnet på når det gjelder sitt programtilbud på sommerstid. Det hele startet jo med «Hurtigruta-minutt for minutt» i 2011, noe som ble en såpass stor suksess, at det var veldig fristende å finne på noe lignende en gang til. Jeg har aldri vært noen ivrig seer av Sommeråpent tidligere om årene, men nå syns jeg det er like spennede og hyggelig hver eneste dag som Sommeråpent ankommer en ny havn for å se hvilke mennesker som får fortelle sine historie

r denne gangen. Vårt langstrakte land har så utrolig mye å by på utenfor Oslo-gryta, og i Sommeråpent i år for vi en unik mulighet til å bli kjent med litt mindre avkroker i landet vårt som kanskje ikke har så mange kjendiser å by på, men som er desto mer verdt å bruke sendetid på. I skrivende stund har båten kun vært innom Vadsø og Kjøllefjord, og jeg har sett begge programmene. Så sant jeg har tid så kommer jeg også i fortsettelsen til å følge sendingene fra flest mulig av de 41 havnene som Sommerbåten skal besøke nå i juni, juli og august. Det eneste jeg kan tenke meg å be om i tillegg, er et «bak kulissene»-program der vi kan følge crewet bakom Sommerbåten og se alt det spennende som skjer inne på båten, i kontrollrommene osv, den tida av turen som de ikke er på lufta med direktesendinger. Kanskje dette kommer i etterkant av sesongen? Ihvertfall er dette et tilleggstilbud jeg godt kunne ønsket meg innfor en eventuell fremtidig sesong av Sommerbåten.

Uansett, her har NRK gjort en skikkelig genistrek, nok en grunn til at jeg med glede betaler min lisens til Norges beste TV-kanal(er)!

Etter at fjerde og siste «Adresse Wien»-program er over, så sitter jeg nå igjen med ei liste over 11 låter som jeg vil klassifisere som favoritter i Eurovision Song Contest. I tillegg til de 7 låtene jeg har valgt meg ut fra de tre første programmene, som tidligere er omtalt her på bloggen, så har jeg ikveld spedd på med Australia, Slovenia, Storbritannia og Kypros(i den rekkefølgen). Under poster jeg videoene til alle mine 11 favoritter i tilfelle noen har lyst til å høre dem og se om dere er enige i mine valg. For ordens skyld så minner jeg om at videoene er postet i tilfeldig rekkefølge, ikke etter den rekkefølgen jeg rangerer låtene innbyrdes, for det kommer jeg ikke til å gjøre før under finalen neste lørdag, og da selvsagt bare de låtene som har gått videre:

SLOVENIA:

Dermed vil jeg ønske alle deltagere lykke til i Wien den 23.mai, måtte den beste låten vinne, uavhengig av kjoler, eventuelt politisk innhold og sceneshow!

Ja, denne gangen ser det ut som NRK sparte de dårligste bidragene til del 3 av «Adresse Wien». Ikke mye å slå «rævva i taket» for denne gangen, men et par lysende unntak var det jo, nemlig Sverige og Island(i den rekkefølgen). Sverige har en meget sterk låt og en superdyktig artist, så de tror jeg kan komme langt opp på lista og jeg blir heller ikke overrasket om de vinner hele greia. Jeg må innrømme at den norske låten fortsatt ikke gir meg noe som helst, det er en tam, treig og nesten søvndyssende låt som i mine ører ikke er annet enn kjedelig. Likevel unner jeg den så klart å vinne, men jeg ville ikke gitt den min stemme hadde jeg sittet et eller annet sted i utlandet. Ellers brukte jeg konsentrasjonen min under denne Adresse Wien-sendinga på å prøve og forstå meg på humoren til Linda Eide. Den er veldig underfundig, men fant tilslutt ut at hun har et eller annet ved seg som er verdt å flire litt av, men ikke noe mer. Panalet forøvrig imponerte meg ikke spesielt stort denne gangen heller, men Vivi Stenberg drar nok sakligheten noen hakk opp, pluss at jeg også har litt sansen for Ingeborg Heldal i enkelte av hennes betraktninger. Nå gjenstår ett program i denne vorspiel-serien, det kommer på lufta lørdag 16.mai, og etter det får vi se hvor mange favoritter jeg sitter igjen med innfor semifinalene neste uke og hovedfinalen den 23.mai. Hvis ikke noe veldig uforutsett skjer i program 4, så er det store muligheter for at Sverige og Måns Zelmerlöw blir årets store favoritt for min del. Svenskene kan ESC, det er det ingen som helst tvil om! Og jeg unner dem virkelig å vinne, selv om det bare er tre år siden sist.

Ikveld var det presentasjon av ytterligere 10 låter fra årets ESC. Låtene som falt best i smak hos meg denne gangen, var Danmark, Hviterussland, Lituaen og Romania, i den rekkefølgen. Hva panelet angår, så var jeg ikke spesielt imponert over sakligheten deres ikveld heller, mye pissprat og svada som ikke hadde så mye med selve musikken å gjøre, og jeg skulle ønske de heller spilte låtene i sin helhet og pratet litt mindre imellom. Uansett var det en interessant time og jeg merket meg at det er stor spredning i musikalsk stil på bidragene denne gangen også. Noen har litt retropreg, slik som Danmark og Litauen, noe jeg liker godt, andre blitt litt for bråkete igjen, slik som Georgia, og andre igjen har veldig myke, rolige og nesten litt kjedelige ballader, slik som Russland og Irland. Med andre ord stor spredning i både stil og tempo, noe det skal være i ESC, men likevel har jeg selv alltid hatt en forkjærlighet for litt kjappe og fengende låter, jeg er jo tross alt en stor fan av dansemusikk og dermed litt kjappe og swingende låter. Gleder meg nå til tredje og nest siste Adresse Wien-program som kommer på lufta torsdag 14.mai. Forresten så får jeg veldig Davy Wathne-vibber når jeg ser og hører på programlederen i Adresse Wien, men likevel en underholdende fyr å høre på. ..

Noen ord om Adresse Wien:

Jeg syns Estland, Nederland, Moldova og Serbia(i den rekkefølgen) har ålreite låter. Jeg syns det blir feil å gi Finland sympatistemmer bare fordi de er utviklingshemmede. Jeg syns det blir feil av panelet å vurdere videoene når det ikke skal spilles av videoer i finalen. Og ellers så syns jeg panelet i Adresse Wien bare er tragisk og sprer rundt seg med masse pissprat, akkurat som musikkanmeldere flest. Men uansett så gleder jeg meg masse til finalen senere i mai. Etter det jeg har hørt i kveld så tror jeg Norge har rimelig gode muligheter til å få en god plassering, men tror uansett at Sverige kommer oss i forkjøpet. De har den beste låten av de 12 jeg har hørt hittil.

Jeg ser ikke på Idol og lignende TV2-konsepter lenger, men ikveld «kom jeg i skade» for å få med meg en melodi med ei jente jeg ikke husker navnet på i farten. Det låt surt som tusen og hun skar ut i falske toner flere ganger, men dommerne skrøt henne opp i skyene etterpå….ikke vet jeg om det var mine eller dommernes ører det var noe galt med, men for meg hørtes ikke dette ut som «Norges nye superidol»….tror jeg holder meg til Melodi Grand Prix jeg, hender det kan låte surt der også, men det er til gjengjeld et gammelt og godt konsept som samler hele Europa rundt TV-skjermen år etter år, og for meg er det mye mer engasjerende enn å melke tenårings-Norge for nye talenter gang på gang, den ene verre enn den andre og med bare et fåtall som virkelig kan det de driver med…mange liker det konseptet også, men for meg så har det null interesse lenger…det samme gjelder X-factor, Norske Talenter og The Voice….jeg orker bare ikke flere av disse talent-showene, jeg syns de har utspilt sin rolle. Det var moro de to-tre første årene, men nå syns jeg konseptet er såpass utvanna og oppbrukt at jeg føler det ikke har noen interesse for lille meg lenger. For meg er det kun MGP som holder mål når det gjelder musikkonkurranser, sikkert mye fordi svært lite av repetoaret som benyttes i TV2 sine talentshow tiltaler meg, det er som regel gamle og slitne covers som vi har hørt tusen ganger før som benyttes, ikke noen nye, spennende låter, det tilhører ihvertfall sjeldenhetene. La talentene skrive sine egne låter som framføres i programmene, det tror jeg ville vekket en mye større interesse hos «sånne som meg». La det bli en kombinert artist- og låtskriverkonkurranse, det mangler vi i den norske TV-floraen såvidt meg bekjent, ihvertfall der artist og låtskriver er en og samme person. Det tror jeg kunne blitt et lidderlig artig konsept, spør dere meg…

Dermed er den ene av mine to yndlingsrealityer i gang igjen, nemlig Big Brother(den andre er Farmen). Nok en gang er jeg klar for å følge sendingene fra huset de nærmeste tre månedene, men selv om jeg er fan, så nøyer jeg meg med å se de redigerte sendingene hver kveld på FEM, har ingen planer om å kjøpe abonnement på livekameranene. Når det er sagt, så er jeg ikke videre imponert over klientellet de har puttet inn i BB-huset denne gangen heller, for nok en gang dreier det seg utelukkende om unge og det jeg kaller «vellykkede» mennesker i 20 åra. Et av kriteriene for å komme inn i år ser ut til å være at du må ha tatovert større deler av kroppen din. Kunne heller tenkt meg litt mer blanding både når det gjelder alder og personlighet, slik de er flinke til å gjøre i Farmen. Likevel, går det som tidligere, så regner jeg med det blir nok av action, intriger og underholdning for seerne i huset denne sesongen også. Big Brother finner garantert på masse uventede og uforutsigbare sprell som kommer til å få det til å koke inne i huset på både den ene og andre måten.

En ting som er positivt er at den gamle BB-ringreven, Lasse Hallberg, er på plass igjen som «storebror». Syns også det er positivt at Adam Alsing er med som svenskenes programvert på livesendingene, da Adam er en kar jeg alltid har hatt stor sansen for og som jeg husker helt tilbake til da hen ledet sjekkeprogrammet «Casanova» i svensk TV4’s barndom på tidlig 90 tall. Han har også ledet den norsk-svenske utgaven av Big Brother en gang tidligere med bra suksess. Da er jeg nok mer lunken til den norske programverten, Pia Lykke, hun virker litt mer «tam» og urutinert sammenlignet med de som har ledet norsk BB tidligere, slik som Arve Juritzen, Brita Møystad Engseth og Sara Natasha Melbye, som alle er superproffe TV-folk med sterke personligheter.

BB 2014 kommer uansett til å bli en spennende sesong, det er jeg ikke i det minste tvil om, og dere som så på premieren, merket dere sikkert at det nok en gang er med en Lillehammer-deltager i huset. Dere som husker tidligere sesonger, vet jo at vi har hatt to Lillehammer-vinnere i BB tidligere, nemlig Lars Joachim og Tine, og det skulle ikke forundre meg om vi får en tredje Lillehammer-vinner i år, men det er noe jeg sier uten at jeg har satt meg så nøye inn i særpreget og kvalitetene til de ulike deltagerne, og derfor er det også altfor tidlig for meg å velge meg ut en favoritt blant årets gjeng. Det må jeg finne ut litt lenger uti sesongen når jeg har sett noen episoder og fått et litt bedre vurderingsgrunnlag enn jeg har etter kun å ha sett premiereprogrammet.

En ting er sikkert: Så sant jeg har tid, så er jeg beredt til å følge samtlige hovedsendinger på FEM hver kveld fram til starten av desember, og jeg må innrømme at det var en bitteliten julaften for meg da «the game began» søndag 31.august. Dette blir stas, og jeg ser frem til en spennende og begivenhetsrik høst med både Big Brother og Farmen, mine to ultimate yndlingsrealityer på norsk TV! Rett og slett ei eneste stor gavepakke til undertegnede fra landets TV-bransje.

Ja, så er allsangsommeren over for i år, både på Skansen og Grensen. Sesongavslutningen av den norske utgaven ble en ganske fornøyelig affære, selv om regnet til tider høljet ned over Halden mens opptakene pågikk. Flere innslag og artister som tiltalte meg, både Finn Kalvik med noen av sine vakreste viser, Tom Mathisen med et par kjappe og artige slagere fra Prima Vera-tida og ikke minst en noe tilårskommen Limahl som fortsatt kunne synge om den uendelige historien sin, «Neverending story». Når det gjelder programledermakker Jan Fredrik Karlsen, så kan nok han bli litt for mye for meg til tider med litt vel overdreven gestikulering, men han skapte i hvert fall liv på Fredriksten Festning på avskjedskvelden sammen med alltid like sjarmerende, blide, proffe og dyktige Kathrine Moholt ved sin side. Skal jeg se allsangsommeren under ett, så syns jeg det har vært mye bra artister og låter i alle programmene, men innimellom litt for mye rapping som for min del til tider har vært litt for anmasende, da rapping er noe jeg ikke setter spesielt pris på, men heldigvis mindre rap-artister i år enn i fjor. Men artister som Anne Nørdsti, Alexander Rybak, Lasse Stefanz, Boney M, Henning Kvitnes og Plumbo har helt klart falt i god jord hos undertegnede. En fin miks av norsk, svensk og internasjonalt, og nesten utelukkende godvær på hver eneste opptaksdag. Derfor var det også en smule vemodig for en allsangtilhenger som meg å høre avslutningslåten «En sommer er over» etterfulgt av «Neste sommer» som både setter punktum for sommeren 2014 og gir oss nytt håp og nye forventninger innfor sommeren 2015. Jeg drar nok neppe til Halden og blir med som publikum neste sommer heller, men du kommer garantert til å finne meg i TV-stolen hver torsdag med øyer og ører på stilk, men med munnen klokelig lukket….

Ja, da er årets utdeling av Spellemannprisen over og jeg sitter igjen med blandede følelser og oppfatninger av sendinga. Noe av det første som slår meg er at dette må være en ny utgave av «slow-TV», i dette tilfellet «Norsk musikkliv – minutt for minutt», for maken til langtekkelig sending med mye skravling og tilhørende intetsigende musikk skal man lete lenge etter. Ja, jeg syns det var mer givende å følge Hurtigruta minutt for minutt i 2011, for der hadde de ihvertfall mye god norsk musikk å krydre programmet med. Jeg måtte fort innse at jeg kjente bedre til prisutdelerne enn jeg kjente til de nominerte artistene, og i tillegg så var det svært lite av de musikalske innslagene som hadde noen appell til undertegnede. Her var musikken tydeligvis valgt ut med hensyn til de spesielt interesserte. Likevel, helt gæli var det jo ikke, for jeg ble jo blant annet kjempehappy over at Hanne Mette Gunnarsrud stakk av med dansebandprisen, og likeledes var det fullt fortjent at Ole Paus ble Årets Spellemann. Hederspris til Anne Grete Preus var det vel heller ikke noe å si noe på, selv om jeg ikke er noen fan av henne selv. Anne Lindmo som programleder er vel ikke akkurat det sprekeste og mest underholdende jeg har sett, kunne godt tenkt meg et opplegg med to programledere for å friske opp litt mellom prisene og innslagene, og her kunne man med stort hell f.eks engasjert Olav Viksmo Slettan som er en super mann med god kunnskap til norsk musikk generelt og med en folkelig appell. Hadde han fått en dyktig kvinne ved sin side som kanskje er litt sprekere i formen enn Anne, så kunne det blitt et riktig så bra show. I tillegg syns jeg at NRK neste gang bør satse på litt mer folkelig musikk med mer allmenn appell enn det årets artister hadde, altså de som underholdt. Og som jeg skrev i en kommentar på Facebook under sendinga, hvorfor kan ikke alle prisvinnerne heller få framføre en låt fra plata si, etter de har mottatt prisen, istedetfor å dra inn så mange tragiske og sære artister som folk flest knapt har hørt navnet på? Hadde de som vinner priser fått underholde i tillegg tør jeg påstå at det ville blitt en mye mer verdig måte å hedre prisvinnerne og de nominerte på. Det er noe NRK burde reflektere litt over til neste år. Og dette med å dele opp sendinga i to saler, det kan da umulig være særlig praktisk og positivt for de som har kjøpt billett til showet og forventer å kunne bivåne hele showet i sin helhet fra orkesterplass, ikke via storskjerm mellom de to salene? Dette fikk jo NRK sterk kritikk for i fjor, også gjør de samme blemma igjen i år, men når dette er sagt, så er det mye mulig at arrangørene har gjort det klart for publikum hvilke billetter som gjelder for de ulike delene av showet, før folk har kjøpt billetter. Likevel et merkelig opplegg, spør dere meg. Nå er jeg ellers veldig glad for at NRK har overtatt stafettpinnen fra TV2 når det gjelder Spellemannshowet, for nå får vi ihvertfall se at alle de 23 prisene blir utdelt på direkten med alle artistenes takketaler i sin helhet, og det skal NRK ha honnør for. Men ellers tror jeg det er mye statskanalen kan og bør endre på til neste år for å lage ei enda bedre sending både for seere, artister og publikum i salen. Terningkast 2 for årets show fra undertegnede.

Har nettopp lagt inn NRK-lisensen i nettbanken, syns det er en grei avgift å betale jeg så lenge NRK gir oss såpass mye bra både på radio og TV. Dessuten koster det mer i året å ha parabol og alskens andre søppelkanaler hvor det er et fåtall jeg ser på, så ser man litt på det også, så finner man fort ut at NRK-avgiften ikke er det verste man betaler….det dyreste var faktisk da vi fikk digital-TV og alle måtte betale for å se flere kanaler enn NRK. Før hadde vi bakkeantenne og fikk inn NRK, TV2 og TVNorge og det kostet ikke fem flate øre…klart det er kjekt med flere kanaler, men det koster uansett mye mer enn det NRK forlanger. Det koster å lage god TV, og skal man slippe reklame, så sier det seg selv at produksjonen må dekkes inn på andre måter. Tror neppe NRK hadde blitt like bra om det hadde blitt reklamefinansiert og kommersialisert. Så tenk litt på det før dere fyrer løs med hatmeldinger rundt TV-lisensen. Det finnes faktisk surere avgifter å betale her i landet…