Jeg har de siste ukene sett på den gamle dramaserien «Soria Moria» som gikk på NRK sist på 90 tallet og først på 2000 tallet. Serien er lagt til det berømte «kråkeslottet» Villa Fridheim ved Krøderen, et bygg som egentlig skulle brennes ned, men som heldigvis ble reddet. Serien handler om et overnattingssted som holder hus nettopp i dette bygget, så det er en slags bygdeversjon av Hotell Cæsar, men etter min mening en mye bedre og «lunere» serie enn Cæsar. I hovedrollen finner vi Henrik Mestad og en rekke andre fremtrende skuespillere er også med, blant andre Tove Kampestuen, som var en av servitørene i Petter Nome sitt Rondo noen år tidligere, og ikke minst Per Christian Ellefsen som gjør en litt Elling-aktig figur i form av den til dels tilbakestående rollefiguren «Trosten».
Serien spenner over tre sesonger med 12 episoder i hver sesong, hver episode på cirka 45 minutter.
Jeg vil anbefale dere å søke opp denne serien på NRK.no og se den fra begynnelse til slutt, for dette er en virkelig god serie. I skrivende stund er jeg kommet et stykke uti sesong 3, så jeg har ikke fullført den ennå, og kan derfor ikke spoile hvordan den ender om jeg hadde villet aldri så mye.

Jeg har de siste par ukene sett en morsom reiseserie på dansk TV, DR, hvor to lystige karer reiser verden rundt til diverse reisemål hvor de oppsøker mer utradisjonelle turistattraksjoner og heller drar til autentiske steder i landet istedetfor de store turistmålene. Her er målet å gjøre det billigst mulig og oppsøke hoteller, spisesteder etc, som har fått DÅRLIGST omtale av brukere på diverse nettfora hvor man anmelder ulike etablissementer. Ofte bor de på hoteller som blir uglesett av allmennheten og hvor det ofte meldes om dårlig renhold, lav standard, ekle opplevelser og rett og slett dårlige brukeranmeldelser. Og veldig ofte viser det seg at stedene faktisk er bedre enn sitt rykte og likevel har en del sjarm.
Jeg har sett ganske mange episoder av serien så langt, og de har besøkt steder som Tyskland, Kirgisistan, Ungarn, Transsylvania og til og med Norge.
Jeg vil anbefale dere å søke opp serien på http://www.dr.dk og se den der, for der kan hele serien sees helt gratis, også for oss i Norge. Og om du velger å se en eller flere episoder så vil jeg gjerne høre fra deg i kommentarfeltet her på bloggen min om hva du synes om serien etter du har sett litt på den.

SVT laget i 2018 en svensk versjon av TV2-serien om Petter Uteligger, der Christoffer Hjalmarsson går inn i Petter Nyquist sin rolle som reporteren som sover ute på gata i Stockholm i 36 dager på den kaldeste tida av året. SVT har nylig republisert denne serien på SVT Play, og den er også tilgjengelig i Norge.
Her gjør Christoffer akkurat det samme som Petter gjorde her i Norge, nemlig blir kjent med uteliggere og narkomane som hele tiden kjemper med å skaffe penger og et sted og sove og holde seg i live under svært krevende forhold. Og Christoffer stiller med de samme kort som de «ekte» uteliggerne, han må også tigge om mat og lete byen rundt etter steder å sove selv om han er en utskremt reporter fra Sveriges Television.
Jeg syns Christoffer gjør en god jobb som Sveriges Petter Uteligger, selv om han ikke har den samme karismaen og utstrålingen som Petter Nyquist har, men likevel er det en serie som er vel verdt å få med seg og som speiler Stockholms bakside på en like autentisk og sterk måte som det Petter speilet Oslo.
Serien strekker seg over 6 episoder hvor hver episode er på en snau halvtime.
Likte du Petter Uteligger vil du garantert like «36 dagar på gatan» også, som er den svenske tittelen på serien. Søk den opp på http://www.svtplay.se om du vil sjekke den ut.

Danskebåten på TVNorge – et artig program, men jeg får ikke akkurat lyst til å dra på dansketur igjen når jeg ser dette programmet. Mye snålinger som ferdes over Skagerak, og jeg minnes mine turer med danskebåten mest som stress og mas, samt innmari kjedelig og langtekkelig på dagseilinga hjem igjen, særlig når vi måtte forlate lugaren flere timer før vi var i land i Oslo igjen. Lite søvn ble det og jeg var ganske «kake» da jeg var hjemme igjen, til tross for at jeg aldri drakk mer enn en Fjellbekk eller to. Nei, min karriere som danskebåtfarer er nok over, ikke bare har jeg utviklet reiseangst siden sist, men det er så mye harry folk på disse båtturene at det er til å få spader av. Likevel er det underholdende å se TV-programmet, så lenge jeg vet jeg sitter 13-14 mil unna den båten og ser på. Taxfree, enarmede banditter og tørr hamburger i kafeteriaen er ikke like morsomt som det var i de glade 20 åra. Savner muligens den gode dansemusikken, men det var mange timer å være ombord bare for å få med seg de 3-4 timene med dansemusikk på kvelden. Da er det bedre med en god, gammal bygdefest her i innlandet, hvor man kan komme når musikken begynner og dra hematt når den er over. Men til dere som liker å dra med danskebåten, ære være dere, men jeg er ikke misunnelig…!

Har forresten et nyttårsforsett til for 2018, som er litt mindre «matnyttig» enn de andre, og det er at jeg har planer om å fullføre en del serier jeg driver og ser på, nemlig Beverly Hills 90210, Big Bang Theory og CSI. Rekker neppe å fullføre alle tre i 2018, men skal ihvertfall se mest mulig av dem. I de to førstnevnte har jeg bare kommet til sesong 2, mens i CSI har jeg kommet til sesong 3, så jeg er veldig i startfasen av alle tre. Får jeg sett èn sesong i måneden av Beverly​ Hills så får jeg fullført den innen årets utgang, den er min førsteprioritet, så får jeg se det jeg rekker av de to andre. 
Vet dette låter veldig nerdete, men så er jeg nok også en liten nerd på visse områder, spesielt innen TV, film og musikk. Der er jeg nok en liten Sheldon Cooper som er sykelig opptatt av rutiner og faste mønstre i hverdagen…og stresslessen min, «that is my spot»…!

Astrid Lindgren hadde mye «saklige» navn på episodene av TV-seriene sine. To av episodene av Emil i Lønneberga het f.eks «Koa är galen» og «Sugga är också galen»…Emil var vel ganske galen han også, for ikke å snakke om faren og Lina…ja, Emil & Co var egentlig en eneste stor dysfunksjonell familie. Er det rart man elsket denne serien, når man til tider følte seg ganske dysfunksjonell selv også. Man blir som man omgås, heter det. Og vi som var unge på 70 tallet ble vel preget av det også, at vi var født på et tiår da det va helt normalt å være litt gærn. Likevel ble det jaggu folk av oss også. Hurra for Emil!

Ser på «Otto har fått nok» på TV2. Stod ikke helt til forventningene, jeg trodde det var Otto som hadde fått nok, og ikke den blonde, kvikke jenta som er pen å se på, men ikke særlig morsom. At det er vanlig å snike via av- og påkjøringsfelt var jeg heller ikke klar over, jeg tror ikke jeg ville tenkt tanken en gang, men nå er ikke jeg Oslo-borger heller. Kommer nok ikke til å se på dette flere ganger, jeg vil ha mer Otto og mindre Blondie. Terningkast 2 fra meg. En ting til: For meg skal dopapiret henge på utsiden og ikke på innsiden…er jeg litt for femi, mon tro…?

Farmen 2017 inneholder også i år alle elementene som er et must for å få til en vellykket og mest mulig underholdende sesong:

1.En rappkjefta bulldoser

2.Minimum to unge og urbane fløtepuser med muskler og blankpolert ytre.

3.Minimum to blondiner som egentlig ikke har så mye på en gård å gjøre.

4.En avviker som skiller seg ut med en eller annen sær interesse som man håper skal skape litt ekstra drama på gården.

5.En veldig likandes og folkelig deltaker som «alle» liker fra første stund.

6.En deltaker som er sterkt imot slakting.

7.En person med en eller annen fobi som kan være utfordrende for vedkommende på Farmen.

8.En person som er ekstra glad i å lage mat.

HER ER MIN BEDØMMELSE OG MIN RANGERINGSLISTE I STJERNEKAMP INNEN GENREN BLUES + BOYBAND/GIRLBAND:

BLUES:

1.GAUTE – For en gangs skyld en blueslåt jeg kan si med hånda på hjertet at jeg virkelig LIKER. En favoritt helt tilbake til ungdommen, og Gaute gjør ikke skam på låta han heller, meget bra innsats og han har full kontroll på stemma. Han har kanskje ikke det helt store «blues-groovet» i stemma men det trenger man heller ikke på denne låten. Så siden jeg både digger låten og artisten, så har vi her min klare favoritt innen blues-genren ikveld.

2.LISA – Dette begynner jo riktig så bra, ikke så masete og kjasete som mye annen blues, og Lisa synger fint, passe mye groove i stemma uten at det blir grumsete eller grautete. Jeg liker dette, og syns det er et av tre høydepunkter innen bluesen ikveld, på omtrent samme nivå som Adam, men velger å plassere Lisa et lite hestehode foran, men bak Gaute.

3.ADAM – Huff og huff, dette begynner veldig bråkete, tenkte jeg de første 15-20 sekundene, men når det var tenkt og sagt, så endret jeg fort mening da låten kom skikkelig i gang. Da ble den faktisk riktig så fengende, fin og melodiøs og Adam synger vedlig overbevisende og bra, så dette er helt klart blant det beste innen blues-genren ikveld. Bra jobba!

4.ALEXANDER – Dette var faktisk ganske så fengende, men kanskje ikke særlig melodiøst. Alex gjør ihvertfall en ganske grei jobb her, ikke for mye skriking og klar og fin stemme, selv om det i blues kanskje bør være litt mer rustent og «raspete». Jeg syns likevel dette er blant de bedre innslagene i blues-delen ikveld.

5.DIDRIK – Syns han låter litt pinglete i stemma, selv om det tar litt mer av utover i låten. Men syns likevel han mangler det rette groovet i stemma til denne genren. Likevel gjør han det godt med tanke på at dette er en genre som ligger langt fra det Didrik driver med til vanlig. Så jeg må si den er «innafor».

6.IDA MARIA – Til å tolke Janis Joplin så syns jeg hun gjør en god jobb, selv om låten og stemma ikke låter så pent i mine ører. Men plusspoeng for skinnbuksa hennes, som en liten digresjon oppi det hele. Likevel litt mye skriking for min del og ingen favoritt.

SPICE GIRLS:

1.IDA MARIA & LISA – Denne var bra og morsom, minst like god som originalen, ikke mer å si om den saken. Selv om jeg ikke syns noen tolker introen på låten bedre enn Vazelina Bilopphøggers…!

BACKSTREET BOYS:

2.GAUTE, ADAM, ALEXANDER, DIDRIK – Artig innslag selv om jeg aldri har likt låten. Men bra sceneshow og koreografi og absolutt innafor, men ikke lett å vurdere de ulike artistene individuelt her, så det dropper jeg.