Bård Ose i NRK P1+

Jeg har fått en ny favorittprogramleder på radio, nemlig Bård Ose i P1+. Han er en dyktig og kunnskapsrik mann som har informative og gode programmer med litt humor og glimt i øyet innimellom alle faktaopplysningene. Dessuten spiller han mye musikk som nettopp JEG liker og det er det beste av alt. Han har flere programmer på NRK, men programmet jeg har som referansepunkt her er Gammelnorsk, og der er det masse spennende å boltre seg i på NRK sin nettradio, hvor det ligger sendinger helt tilbake til mars. Programmet tar for seg musikk fra midten av 50 tallet og fram til 1980, og både visesangere, pop- og rockartister, countrystjerner og rene norsktoppsangere får plass i disse programmene, og først og fremst artister som de andre rikskanalene ikke tar i med ildtang en gang. Så all honnør til Bård og NRK som har skapt denne flotte nostalgiske programposten på Norges «seniorkanal» P1+, eller skal vi si radiostasjonen for viderekommende…

Hør Gammelnorsk-programmene via denne linken: https://radio.nrk.no/serie/gammelnorsk

1. september 2015 0

Sangtimen er historie

Så er Sangtimen på P1 historie også, i likhet med Lirekassen, Sølvsuper, Norsktoppen og andre legendariske NRK-programmer som et etter et har gått ut av sendeplanen…noen programledere har avgått med døden, slik som Lodin Aukland i Lirekassen, mens andre bare har gått inn i pensjonistenes rekker, slik som Nils Abrahamsen i Sangtimen gjorde nå i slutten av april. Alltid vemodig når disse gamle, gode programmene må vike plassen for nye konsepter. Godt vi har P1+ som sender en del repriser av de gamle musikkprogrammene som P1 av ulike grunner nå har kvittet seg med. Lirekassen og Den vil jeg høre igjen er bare to av de gamle P1-programmene som har gjenoppstått i repriseversjoner på P1+. Vil anbefale den kanalen til alle som liker musikk og programmer fra «gåmmåldåggåvær’n», enten dere er 20 eller 80 år. God gammel musikk vil aldri dø, spør dere meg, så lenge de etterkommende generasjoner tar vare på innspillingene og spiller dem på radio igjen fra tid til annen. Vil med dette ønske Nils Abrahamsen i NRK og «Sangtimen» en god og innholdsrik pensjonisttilværelse, og feller samtidig en liten tåre for nok et tradisjonsrikt NRK-program som tar turen ut på de evige jaktmarker…

9. mai 2015 0

Farvel til FM-nettet

I dag fikk radio-Norge en nyhet som gleder noen, men som også gjør mange flere oppgitte og frustrerte, nemlig at regjeringen har besluttet å stenge FM-nettet i 2017, ihvertfall for NRK og de andre store radioaktørene i Norge. For meg er dette en sorgens dag, jeg som har jobbet i FM-radio siden jeg var 16 år og som har et nært og godt forhold til utrrykket «megahertz» og tallrekka fra 87 til 108. Fra 2017 vil det bli langt romsligere på FM-båndet, da det kun vil være de mindre lokalradioene utenfor storbyene som fortsatt vil operere på dette nettet som har eksistert i mange tiår, helt siden AM-nettet(langbølgen og mellombølgen) hadde utspilt sin rolle i etterkrigstida eller deromkring. NRK, P4, Radio Norge og de aller største lokalradioene vil fra 2017 kun bli å finne på det meget omtalte og ikke minst omstridte DAB-nettet. Jeg liker ikke denne utviklingen. At mer og mer av teknologien skal digitaliseres og gjøres mer moderne er sikkert vel og bra på mange måter, men visse ting syns jeg ikke man trenger å rokke ved. I mine øyne er DAB-nettet noe som stort sett kommer de store aktørene til gode og som styrker deres konkurransefordel. «Vi» små som holder hjula i gang ved hjelp av radiobingo og frivillig lytterlisens, og riktignok en liten dæsj reklamesalg innimellom, får ingen store fordeler av DAB-nettet annet enn å komme enda mer i bakevja av de store tunge radiogigantene. Noen lokalradioer har så klart økonomi til å bli med på DAB-sirkuset, og en del har allerede tatt steget over til denne plattformen. Men mange av de små bygderadioene, de radioene som virkelig bidrar til mangfoldet i «Radio-Norge», de må enten legge ned driften eller krysse alt de har for at myndighetene lar gode gamle FM være åpent også i framtida for de som ønsker å fortsette der. Dette er noe vi ennå ikke vet så mye om, regjeringen ønsker i utgangspunktet å la lokalradioene fortsette på FM, men spørsmålet er hvor lenge. Blir det for all overskuelig framtid, eller blir det kun for noen få, stakkars år? Dette skal vi visstnok få vite mer om litt senere i vår, når det kommer ei Stortingsmelding om denne saken. Den blir det spennende å se utfallet av, men uansett er jeg en av dem som langt fra ønsker DAB-teknologien velkommen. Jeg kan ikke med min sterkeste vilje se noen fordeler ved DAB som er så store at de rettferdiggjør en nedleggelse av et radionett som hele verden fortsatt benytter seg av og som de aller fleste land antagelig kommer til å benytte seg av i mange år etter at vi i «pottitlandet» Norge har slukket vårt eget FM-nett. Ideellt sett burde DAB og FM kunne levd side om side i all fremtid med hver sine særegenheter og hver sine fordeler. Men neida, her i Norge er det enten eller, vi er jo Ola Dunk, og ikke Ole Brumm… Fortsatt ser jeg det slik at overgangen fra FM til DAB kun vil gagne de «store gutta» som etter min mening allerede har altfor stor makt i radiobransjen. Det de ønsker er tydeligvis å nedkjempe hele lokalradiobransjen, slik at de kan overta hele markedet og tjene enda mer penger. Det er hva mange i lokalradiomiljøet mener, og det er jeg helt enig med dem i.

Nå er det antageligvis allerede for sent å få våre folkevalgte til å snu, så det beste jeg kan gjøre her og nå er å oppfordre alle lokalradioentusiaster til å heise flagget på halv stang den dagen da FM-nettet stenger i deres distrikt, eller som onkelen min ofte pleide å si, dere kan «gå ut på trammen å huge»! Og som god lokalradiomann, så vil jeg be til alle høyere makter(enda jeg er ateist) om at de norske myndighetene viser lokalradioene såpass barmhjertighet at de lar FM-nettet forbli åpent for dem også i framtida, for alle som ikke selger nok bingoblokker til å kunne investere i eget DAB-nett. La lokalradioen leve, la oss fortsette å tilby det norske folk et mangfoldig radiotilbud. Det får man ikke ved å la tre store aktører styre hele bransjen alene(akkuart som med dagligvarekjedene), det får man kun ved å la små og store radiostasjoner leve side om side, aller helst på to parallelle plattformer, slik at det norske folk slipper å gå på dynga med sine gamle FM-radioer. Please kjære Erna og resten av politikergjengen, hør min bønn og ikke la Goliat knuse David! AMEN!

17. april 2015 0

Når en radiokollega går bort – og noen tanker om radiokarrieren min

Da ser jeg at en gammel radiokollega jeg har jobba med i mange år har vandret til de evige jaktmarker…selv om det er en del år siden nå så er det enkelte som setter sine spor i livet mitt, spor som blusser opp igjen når jeg ser de ikke er blant oss lengre. 87 år er en respektabel alder, så man skal ikke si noe på at man da får slippe etter så lang tid på denne kloden. Likevel får man en klump i halsen hver gang man ser et kjent navn på en av de siste sidene i lokalavisa. Mannen jeg leste dødsannonsen til i natt var en skikkelig humørspreder og var alltid blid, smilende og imøtekommende hver gang han troppet opp i studio for å lese inn studiostikkene til ukens sending, og noen ganger hadde han også en og annen historie eller opplevelse å dele med meg enten før eller etter vi hadde vært på lufta. Skulle jeg ramset opp alle de flotte folkene jeg har laget radio med de 25 årene jeg har drevet i lokalradiobransjen måtte jeg drevet på ei stund, men jeg må si at ingenting i livet har gitt meg mer enn det radiojobben min har gjort. Det er en jobb og en hobby som har gjort meg til et mer sosialt menneske og en gladere og mer selvsikker gutt. Takket være nå avdøde Peter og et to- eller kanskje tresifra antall andre personer som har vært innom døra til studio enten på Ynglingen, i Øvre Torvgate, på Rambekk eller her i Øvermoen siden jeg startet opp som «radiot» høsten 1989. Radio er mer enn å prate i en mikrofon og å dra i noen spaker. Radio er sosialt og noe av det beste jeg kunne brukt livet mitt til. Og det er helt klart et yrke jeg kan anbefale på det varmeste til de som skal velge seg en yrkesretning i dag, eller kanskje bare en hobby, som er det mest realistiske når det gjelder lokalradio, for det er ikke store penger å tjene i denne bransjen, men man blir rik på opplevelser, erfaringer og møter med flotte mennesker. Og det er noe som betyr mer enn både kroner og øre, spør dere meg…..Takk for oppmerksomheten!

11. mars 2015 0

Den nye nattradioen i NRK P1

I fjor høst fikk NRK en ny radiokanal, nemlig NRK P1+, og dermed ble også en del av programtilbudet i moderkanalen P1 endret. Selv hører jeg mest på radio på natterstid, og når det gjelder nattradioen i NRK P1 så syns jeg den har tapt seg litt. Nattønsket går som før og det er et bra konsept, selv om jeg aldri hører på radioen så tidlig på natta. Deretter er det diverse reprisesendinger mellom 02 og 04, som er av varierende interesse for undertegnede. At P1 sender det beste fra P13 på dette tidspunktet enkelte netter, syns jeg kanskje er en smule malplassert, særlig når det samme også sendes på P1+. P13 er jo som mange sikkert har fått med seg, en rockekanal for litt yngre publikum, ihvertfall for de som er litt mer «rocka», og dette syns jeg da ikke bør blandes inni sendeskjemaet til P1+ som er å betrakte som en «seniorkanal» med litt mer «ømfintlige» lyttere. Så dette syns jeg godt de kunne spart seg for, både på P1 og P1+, ihvertfall for min egen del. Så kommer vi til den halvannen timen mellom 04 og 05:30, hvor vi tidligere kunne høre mye variert og «nattvennlig» musikk med litt småprat innimellom, noe jeg syntes var et veldig behagelig program å lytte til før jeg sovnet. Nå sender både P1 og P1+ istedet programmet «Radiolangs» som er et program som oppsummerer radiodagen og sender innslag som tidligere er sendt på dag- og kveldstid på P1. Sikkert et greit program for de som liker å høre aktualiteter på natta, men for min del blir dette litt «tungt» og anmasende stoff å lytte til når jeg skal falle til ro. Da ønsker jeg meg heller myk musikk med småprat, eller gjerne platekåserier, noe P1 sendte på helgene før mellom 06 og 07 med tittelen «Sent og tidlig». Dette er også helt borte nå.

Dermed er konklusjonen min at for meg personlig så har nattradioen til P1 tapt seg og har mistet ihvertfall èn trofast lytter. Når jeg legger meg på natta nå, så skrur jeg heller på en ren musikkanal, slik som Radio+ Nostalgi. Musikk er sovemedisin nr 1 for meg, og da passer rene prateprogrammer ikke så veldig bra inn, ihvertfall ikke programmer med mye nyhetsstoff og lignende som fort vekker nysgjerrighet og oppmerksomhet. Unntaket er P1 sitt helgekonsept «God helg» som sendes lørdager og søndager mellom 07 og 08, der har de som regel portrettintervjuer med interessante personer men ikke nødvendigvis kjendiser. Dette er ålreite ting å høre på, for dette er rolige og neddempede «kosesamtaler» med lavt tempo, og fine ting å sovne inn til. Jeg vet jeg er en veldig spesiell lytter av disse sendingene, da folk som regel hører på dette rett etter de har stått opp og startet dagen, mens for min del så legger jeg meg til å sove på denne tida. Så jeg forventer ikke at NRK tar hensyn til det, og derfor er også dette innlegget å betrakte som en helt subjektiv meningsytring. P1 er en bra kanal, men på natta føler jeg ikke så mye for å lytte til denne kanalen lenger. De beroligende «musikkteppene» er borte og de kommer jeg til å savne i fremtiden, så sant NRK ikke kommer på bedre tanker med tida og relanserer både «Spill våken» hver natt og «Sent og tidlig» i helgene….det er ihvertfall lov å håpe. Takk for oppmerksomheten!

21. februar 2014 0

Historien om Radioten Thomas Neraasen

Denne saken har jeg sakset fra Forswingende.com, min egen dansebandportal, og er en liten historie om hvordan oppveksten min har formet meg til den radioten jeg er i dag:

Mitt navn er altså Thomas Neraasen og jeg er ekte gjøvikenser. Jeg ble født den 23.oktober i 1973 og er oppvokst i et hjem hvor radio og musikk har gått hånd i hånd i alle år. Jeg er oppvokst med en far som fløy i skytteltrafikk mellom sofaen og radioen for å ta opp musikk fra programmer som Ønskekonserten og Norsktoppen på den tidens kassetter og før den tid igjen spolebånd. Selv begynte jeg å leke meg med pappas spolebåndopptager fra Tandberg allerede før jeg begynte å gå. Bortsett fra en gang da jeg klarte å rive hele kabinettet med båndopptageren over meg, så klarte jeg ganske tidlig i barndommen å betjene denne store boksen hvor pappa hadde spilt inn musikk og andre innslag allerede lenge før jeg ble påtenkt. Dermed ble jeg oppfostret med musikk fra 60 og 70 tallets radioprogrammer på NRK, noe som innebar musikk fra både Jens Book-Jenssen, Freddy Kristoffersen, Vidar Lønn Arnesen, Vidar Sandbeck, Doodle Bugs og Børt Erik Thoresen for å nevne noen av artistene jeg ganske tidlig stiftet bekjentskap med. Senere kom Lillian Askeland, Ottar Johansen og Bjøro Håland inn i kassetthyllene mine og utover 80 tallet begynte jeg også å få litt dansebandmusikk, først og fremst fra Vikingarna og Kjell Vidars men også andre band og artister dukket opp i kassettsamlinga mi etterhvert. I begynnelsen fikk jeg kassetter i gave fra foreldra mine og jeg var også flittig til å ta opp musikk fra radioen, akkurat som pappa. Jeg fikk etterhvert også opp øynene for mikrofonen og opptaksmulighetene på den tidas reiseradio med kassettspiller, og dermed ble mine første «stemmeprøver» på kassettbånd utført, med mer eller mindre hell, men med veldig god underholdningsverdi både for meg og de andre som hørtë på de mange kassettopptakene som ble gjort i tide og utide når jeg ikke hadde noe bedre å foreta meg.

I 1988 skjedde en endring i mine musikkvaner, da fikk jeg nemlig min første CD-spiller noe som var en stor forandring på den tida. Da skulle musikken være helt støyfri og både båndsus og plateknitring var en saga blott. Min første CD var med Flamingokvintetten, og senere fulgte både Stefan Borsch, Sten & Stanley, Curt Haagers og flere til. Det hører også med til historien at en stor del av konfirmasjonspengene mine gikk med til å utvide CD-samlinga. Etterhvert ballet det på seg, hyllemeter på hyllemeter ble fylt til randen og i dag kan jeg telle ei CD-samling på over 2000 CD-plater hvor en stor andel er dansebandmusikk. Det gikk ganske fort litt sport i det å skaffe meg alt av det som kom ut av svensk og norsk dansebandmusikk, og da mener jeg ALT. En periode oppsøkte jeg også brukthandler og antikvariater for å tette igjen «hull» i platesamlinga mi. Denne igjentettingen av hull er forøvrig ennå ikke fullført, men jeg føler jeg har kommet bra ajour i å skaffe meg dansebandplater som har kommet ut i løpet av CD-platas historie fra midten på 80 tallet og fram til idag.

I 1989 begynte jeg å interessere meg for radiodrift på ordentlig, og jeg hadde allerede da vært fast innringer i flere år på både Raufoss Nærradio og Radio 3 som var de lokale nærradiostasjonene i Gjøvikdistriktet på den tida. Høsten 89 fant jeg ut at jeg skulle melde meg på nærradiokurs i Radio 3, som den gangen var en organisasjonsradio som ble drevet av KFUM/KFUK. Så en kamerat av meg og jeg meldte oss altså på et helgekurs som var inngangsbilletten for å bli medarbeider i Radio 3. Kursledere var blant annet Anders Tangen, kjent fra både P4 og NRK i senere tid og ikke minst kjent som en populær standup-komiker. Han jobbet den tida som medarbeider i Radio 3, og han var den første mannen som lærte meg litt om nærradiodrift. Under kurset så ble det ganske fort klart at det var tekniker jeg skulle spesialisere meg som, da jeg ikke følte meg egnet og tøff nok til å begynne og prate på lufta alene på den tida. Etter kurset ble jeg engasjert som tekniker på kveldstid etter noen sendinger med opplæring. Dette drev jeg på med et par-tre år helt til jeg ble tilbudt å spille dansebandmusikk som oppvarming til bingosendingene på tirsdagskveldene hvor jeg etterhvert ble fast tekniker. Dermed så også mitt første egne radioprogram dagens lys, et program som jeg på den tida kalte «Musikk for danseglade». Dette gikk på lufta hver tirsdagskveld en time før bingoen, og dette gikk også direkte, noe som gjorde det hele ekstra pirrende og spennende for undertegnede. I 1993 skjedde det imidlertid en del ting i radioens indre gemakker som gjorde at flere av medarbeiderne rett og slett ble kastet ut, og i de tre årene som fulgte så skjedde det store forandringer med nærradioen på Gjøvik. KFUM/KFUK trakk seg ut som eiere av radioen og etterhvert ble radioen kommersialisert og endret tilslutt navn til Radio 107 Gjøvik og ble dermed et aksjeselskap, men som fortsatt satset på frivillige medarbeidere som var veldig vanlig på den tida og som nok er ganske vanlig fremdeles i mindre radiostasjoner. Så i mars 1996 kom jeg over på attføringstiltak, og med god hjelp av Aetat som det het den gangen, så fikk jeg komme inn igjen i radioen på såkalt attføringstiltak, noe jeg var veldig glad for ettersom jeg hadde savnet radioarbeidet dypt etter at jeg måtte slutte i 1993.

I 1997 så dro radioens musikkansvarlige og driftssjef i militæret, og dermed måtte vi andre holde radioen i drift mens han var borte. Dette ble litt av en utfordring, men redaksjonssjefen vår på den tida var en iherdig mann på mange fronter og han gikk ikke av veien for å prøve nye ting. Ettersom han også var en stor dansebandentusiast så engasjerte han meg, som han visste var om mulig enn enda større dansebandfreak enn ham selv. til å lage musikkprogrammer med norsk/svensk dansemusikk på kveldstid flere ganger i uka. Disse programmene ble i første rekke brukt som fyllstoff mellom de faste programflatene til radioen. Utover sommeren så ga han også disse programmene et navn, og dette ble altså For Swingende. Og etterhvert så ble mine programmer begrenset til å sendes to timer på kveldstid en fast dag i uka, og i august 1997 så gikk det første ordinære For Swingende-programmet på lufta. Den tida hadde jeg ikke noen spesiell oppskrift jeg gikk ut fra da jeg laget programmene, jeg bare spilte masse forskjellig dansebandmusikk fra min egen samling som jeg likte selv. Men ganske raskt så fikk jeg inn den faste posten med å presentere en ny plate med tre låter i hvert program, og dette ble altså til «Ukens platenyhet» eller «Ukens platepresentasjon» som jeg kalte den, noe som også er et fast innslag i mine sendinger av For Swingende i dag.

Etter en tid på lufta så inngikk jeg etterhvert et samarbeid med Radio Hamar om å sende programmet mitt på deres frekvenser, mot at Gjøvikradioen fikk et countryprogram i bytte fra Radio Hamar. Dette var min første erfaring med å sende på andre stasjoner enn min egen. Dette samarbeidet varte dessverre ikke så veldig lenge, men i 2004 begynte spennende ting å skje, da ble jeg kontaktet av en av medarbeiderne i den tidas P5 Solungen, lokalradioen for Solør. Dette var Bjørn Martin Brandette som idag er webdesigner for Forswingende.com. Han ville gjerne ha en prøve på programmet mitt og ganske raskt så bestemte P5 Solungen seg for å sende For Swingende på sine frekvenser. De tok også med seg det andre programtilbudet mitt som heter Fra Svensktopp til Rock’n Roll og som har noe kortere fartstid enn For Swingende, og dermed så ble disse programmene populære programposter på P5 Solungen helt fram til radioen la om driften i 2007 og kuttet ut mange av sine gamle programkonsepter og la om til det som idag heter Radio Østlendingen. Dermed var For Swingende-eventyret i Solør over, men til gjengjeld kom flere andre interessenter på banen og ville ha mine programmer. Så etterhvert ble både Radio Øst i Østfold, Radio Toten og den nettbaserte voksenradioen Scandiradioen med på videresending av For Swingende og Fra Svensktopp til Rock’n Roll. I dag har vi også med oss Radio Hallingdal, Radio Vika og Radio Midt-Trøndelag, og programmet ble også en periode sendt på nettradioen til danserestauranten Landekroa i Sarpsborg. Dermed så dekker For Swingende for tiden store deler av vårt langstrakte land, men i skrivende stund mangler vi dekning i Nord-Norge og på Vestlandet.

Hjemmesida til For Swingende har også sin historie, den ble opprettet første gang i 2001, den gangen mekket jeg sida selv i Front Page og den var ganske enkel og muligens noe grell og skrikende i farge og design. Likevel ble den bra besøkt av folk i dansebandmiljøet og jeg skrev fra første stund ukentlige plateanmeldelser med tilhørende terningkast. I tillegg spedde jeg på med spillelister fra programmene, singelomtaler og ikke minst nyhetssaker fra dansebandverdenen. I 2003 så også topplista For Swingende-Toppen dagens lys og denne ble også stemt fram via hjemmesida. Så i 2006 var det vel, så fikk jeg tilbud fra Bjørn Martin Brandett som hadde utarbeidet et eget publiseringsverktøy for nettsider, om å få ei helt ny side som han og jeg kunne drifte sammen hvor han tok seg av det tekniske mens jeg stod for innhold og oppdateringer. Dermed kunne Forswingende.com snart fremstå i en mye proffere og mer funksjonell nettside og besøkstallet steg også i takt med at sida ble bedre både i design og innhold. Dette er sida dere besøker idag, som altså blir utviklet av firmaet Lyd & Web med Bjørn Martin i spissen.

Dette var litt om historien rundt For Swingende, selv så jobber jeg med dette på frivillig basis siden jeg idag er uføretrygdet, og derfor så er For Swingende fortsatt bare et hobbyprosjekt hvor jeg distribuerer programmet og drifter hjemmesiden helt uten inntekter, hvis vi ser bort fra en symbolsk sum jeg tjener på Tradedoubler-annonser rundt på siden. Jeg har valgt å gjøre alt dette gratis ettersom jeg er ufør og dermed ikke kan tjene mer enn et visst beløp årlig, og siden jeg er veldig interessert i danseband og musikk generelt så syns jeg dette er den beste hobbyen jeg noen gang kunne hatt. Jeg vet mange har nytte og glede av det jeg holder på med, og jeg får mange gode tilbakemeldinger fra både artister, arrangører og andre innenfor dansebandmiljøet, noe som gir meg enda mer guts til å stå på videre.

Tilslutt vil jeg takke alle dere som besøker nettsiden min jevnlig og som hører på mine programmer. Uten dere og den positive responsen dere gir meg så ville ikke For Swingende vært hva det er i dag. Det er dere som gir meg gløden til å fortsette videre med både radioprogrammene og hjemmesiden. Nå vet dere litt om hvem mannen bakom dette prosjektet er også, og jeg håper vi ses og snakkes der ute igjen, enten det er i forbindelse med dansegallaer, festivaler, studiobesøk eller andre situasjoner hvor våre veier krysses. Jeg kommer ihvertfall til å stå på videre for den nordiske dansebandkulturen, for det er en musikkform jeg virkelig brenner for og som trenger og fortjener all oppmerksomhet og positiv PR som den kan få.

23. desember 2013 1