SKREVET AV THOMAS NERAASEN 2018-2020 (Denne novellen er en oppfølger til min forrige novelle som også ligger her på bloggen og som bærer tittelen «Et sommereventyr ved Mjøsa».)
Det var blitt høst og Jørn satt på hobbyrommet sitt og puslet med en gammel kassettspiller han hadde skrudd opp for å prøve og reparere. Han var litt tankefull og distrè der han satt, for han hadde plutselig begynt å tenke på Maren som han møtte ved Mjøsa i sommer. Det hadde blitt en vanvittig het og minnerik opplevelse som han ikke fikk ut av hodet samme hvor mye han prøvde. Noe mindre tanker hadde det ikke blitt da han dagen før hadde våget seg til å sende en SMS til nummeret som Maren ga ham på et lite tyggegummipapir da de skilte lag i Skinkvika, og fått et kort og kryptisk svar tilbake som lød: «Aha, det var på tide. Du skulle bare visst du…». Ja, det var det eneste han hadde fått tilbake på den ganske forseggjorte tekstmeldinga han hadde sendt etter nøye overveielse. Han hadde selvsagt sendt en melding til i retur umiddelbart, der han spurte hva det var han skulle visst. Det varte og rakk og etter en drøy halvtime tikket det inn en litt mer forståelig melding med en ganske freidig og overraskende oppfordring på mobilen til Jørn: «Kom til Rudshøgda på fredag, to venninner og jeg skal ha filmkveld, og om du liker jentefilmer så kan du vel joine oss et par timer…?». Jørn ble paff og ganske rød i ansiktet da han leste det Maren skrev, men han hadde ikke turt å skrive noe mer tilbake sånn umiddelbart. Natta hadde gått med til tankespinn og diverse «bilder» oppi hodet hans. Nå satt han på rommet og mekket kassettspiller av alle ting, og det var onsdag kveld…ja, han måtte snart gi en tilbakemelding til Maren om han hadde tenkt å bli med på filmkveld på fredag eller ikke. Plutselig bannet Jørn høyt i det en bitteliten skrue fra kassettspilleren falt ned på gulvet og innunder skrivepulten hans. Han hadde ikke før sagt det stygge ordet før han sa høyt til seg selv: «Pokker heller, jeg drar til Rudshøgda…!». Jørn fisket opp mobilen fra lomma på fritidsbuksa han hadde på seg og bladde seg fram til meldingsinnboksen. Han fikk startet ei ny SMS-melding og skrev med en smule skjelvende hånd: «Hei Maren, beklager sent svar, men jeg ble litt opptatt i går. Angående filmkvelden deres på fredag, så har jeg lyst til å komme. Kan du gi meg adressa og et klokkeslett?». Han trykket på Send og dermed gjorde hjertet hans et lite hopp, før han la mobilen fra seg på skrivepulten og krabbet ned på alle fire for å lete fram igjen den lille skruen han hadde mistet.
Fredagen opprant, Jørn var temmelig distrè på jobben og følte timene bare sneglet seg avgårde, men da klokka slo 15:30 var han ikke sen om å komme seg ut igjen fra kontorlokalet hvor han satt og jobbet med datasupport over telefon. Han satte seg i Subaruen sin og satte kurset rett hjem til Øverbygda i Biri der han hadde lagt klart et passende antrekk han skulle ta på seg før han tok E6’en strake veien til Prøysens hjembygd ved 19 tida – da hadde de avtalt at han skulle innfinne seg for å se på jentefilmen «Crossroads» med Britney Spears. Det eneste Jørn visste om filmen var at den handlet om en venninnegjeng med Britney i spissen og at det var en type roadmovie, så han regnet med å kanskje få se noen fine amerikanske biler i løpet av filmens gang. Da han kom hjem til det lille huset han leide på fjerde året i Biri Øverbygd så tok han seg en boks med lys lapskaus og varmet den raskt på komfyren, slukte maten på 10 minutter før han kledde seg naken og tuslet inn i dusjen for å freshe seg opp litt før han skulle møte Maren og hennes to venninner. Dusjen ble en ganske heit opplevelse for Jørn, ikke bare var vannet varmt, men tankene var heller ikke akkurat kjølige der han stod under vannstrålen og prøvde og se for seg hvordan de to venninnene til Maren så ut…ikke at det betød så mye for ham akkurat det, han var mest gira på å se Maren igjen og i beste fall kanskje få nyte litt tid med henne i armkroken, men han turte ikke håpe for mye siden det var to andre jenter tilstede samtidig.
Da klokka begynte å krype over 18:30 tok Jørn på seg ei helt ny Fjällreven-bukse han hadde gått til innkjøp av for et par uker siden og som han ville vente med å ta i bruk til han virkelig følte for å være litt ny og fresh. Og denne fredagen var absolutt en slik anledning. Han hoppet i buksa, tok på seg ei passende piquet-trøye han hadde lagt klar sammen med buksa, og dermed var han på få minutter på plass bak rattet i sin sølvgrå Subaru og på vei nedover bakkene mot Biri sentrum og videre ut på E6 i retning Mjøsbrua.
Da Jørn svingte av mot OBS-senteret på Rudshøgda og deretter inn på veien som førte innover mot Prøysenstua, så var det ikke akkurat få sommerfugler i magen hans, og etter en snau kilometer kunne han skimte ett lysegrått hus på høyre side, med tilhørende låve, stabbur og et lite anneks. Ja, det var her Maren bodde sammen med sine foreldre, Maren hadde beskrevet på meldinga at hun selv bodde i det lille annekset som lå litt lenger inn på gårdstunet enn der foreldrenes hus lå. Han parkerte ved annekset, gikk ut av bilen og bort mot døra som ikke hadde ringeklokke. Han gikk opp til døra, men han hadde ikke trengt å banke på, for i det han løftet armen for å knakke på, så gikk plutselig døra opp og ut tittet et blidt ansikt omgitt av blondt, nyvasket hår som ennå ikke var helt tørt. «Næmmen hei, og takk for sist!», utbrøt Maren, mens Jørn knapt fikk fram et ord der hun stod iført et halvkort skjørt, en lys topp med rund hals og svarte nylonstrømper under skjørtet som fikk Jørn til å stamme litt da han prøvde å stotre fram et «i like så» som svar på Maren sin velkomsthilsen. «Men kom inn da, ikke stå der og frys, det er ikke sommeren nå lenger», fniste Maren, mens Jørn trampet litt på dørmatta for å liksom trampe av seg møkka på skoene som var helt tørre. Han ble deretter geleidet inn gjennom en liten gang og deretter inn på ei koselig og ungdommelig lita TV-stue, der det satt to minst like vakre jenter i sofaen, en ganske lang sovesofa fra 70 tallet. Den ene jenta var mørkhåret og var iført et lys, steinvasket olabukse med t-skjorte oventil, den andre var nesten like blond som Maren og hadde på seg en ganske kort denimkjole med lys strømpebukse under, faktisk nettopp et slikt antrekk som Jørn ofte hadde forestilt seg at hans drømmejente skulle ha på seg på deres første date. Jørn klarte ikke helt å ta innover seg hvor vakre alle tre jentene var, men Maren fikk reddet situsjonen i det hun klappet Jørn vennlig på skulderen og ba ham sette seg der han ville. Han fikk øye på en ørelappstol i hjørnet rett til høyre for salongbordet som stod mellom Jørn og «sofajentene», og fant ut at han skulle slå seg ned der. Maren fant fram glass og spurte om Jørn likte Solo, noe som faktisk var yndlingsbrusen hans. På bordet stod en stor og en liten bolle med snacks, i den store var det potetgull, og i den minste saltede peanøtter. Jørn tok et par raske slurker av Soloen som Maren nettopp hadde skjenket i, og satte seg bakover i den gammeldagse, men likevel ganske så solide og behagelige ørelappstolen.
Praten gikk litt forsiktig i starten, de to jentene som var på besøk virket noe småsjenerte, men de prøvde flere ganger å møte blikket til Jørn, mens de innimellom snudde seg mot hverandre og vekslet noen litt hemmelighetsfulle blikk og små smil. Maren brøt plutselig ut med en litt overraskende kommentar i Jørns ører: «Vi jentene har vært på shopping på Hamar i dag, og shoppet oss en del stilige klær. Kan du tenke deg å se oss vise fram noen av dem for deg, før vi setter på filmen?», spurte hun så Jørn nesten mistet Solo-glasset han satt med i hånda. «Eh…ja, hvorfor ikke?», kom det litt vagt fra Jørn. «Så fint», svarte Maren. «Hvem skal vise klær først?», spurte Maren de to andre jentene. «Jeg kan godt begynne jeg», svarte den mørkhårede, som het Susanne og som var året eldre enn Maren, noe Jørn først ble klar over da hun reiste seg og tok ham i hånda og presenterte seg, før hun forsvant ut av rommet som en virvelvind. Maren og den siste jenta ble sittende igjen i sofaen å småfnise, men så gikk Maren bort til stereoanlegget som stod i en krok, hvor hun satte på Power-knappen og tok tak i et CD-cover som lå ved siden av. Hun åpnet coveret, tok ut ei CD-plate og puttet den ganske bestemt inn i spilleren. Jørn fikk et glimt av coveret, og så at det var ei plate med den svenske sangerinna Veronika Maggio. Jørn fikk ikke tenkt så mye før første låt strømmet ut gjennom høyttalerne, og Maren kikket raskt inn gjennom døra til naborommet, som tydeligvis var et soverom. Der drev Susanne og skiftet klær, og Maren nikket anerkjennende inn gjennom døra, mens Jørn ble mer og mer nysgjerrig og litt småskjelven der han satt. Hva var det nå han kom til å få se når Susanne etterhvert kom ut igjen? Han trengte ikke lure lenge, for plutselig kom Susanne smygende ut av døra med et kvinnelig og småsensuelt ganglag, og det var ikke akkurat skuffende det hun hadde tatt på seg. For Jørn kunne nå nyte synet av et trangt miniskjørt i imitert skinn, helt svart, og på overkroppen hadde hun ei bluse uten ermer med et litt småfrekt tigermotiv på. Tigeren på blusa glinset i gull, men det som virkelig tok pusten fra Jørn var et par hvite og middels høye støvletter med høye hæler, som Susanne hadde på beina. Nå begynte det for alvor å skje ting i kroppen til Jørn. Susanne gikk målbevisst og litt utfordrende ut på den tomme plassen på gulvet, strategisk plassert et par meter fra stolen hvor Jørn satt og stirret med spente og forventningsfulle øyne. Susanne begynte deretter å danse litt mykt og forsiktig til musikken fra Maggio, og både musikken og synet som møtte ham var langt fra ubehagelig. Etterhvert begynte Susanne å danse mer og mer intenst og vågalt, hun vrikket på hoftene og nærmet seg etterhvert stolen hvor Jørn satt med delvis spredte ben. Jørn var så oppslukt i Susanne som danset at han ikke fikk med seg at Maren og den siste jenta plutselig var borte. Men han lot seg ikke distrahere av det, men fulgte konsentrert med på dansetrinnene til Susanne. Nå var hun bare maks en halvmeter fra knærne hans, og plutselig bøyer hun seg ned, snur ryggen til ham og gnikker rumpa si forsiktig, men likevel bestemt, mot kneskålene til Jørn. Jørn ble fylt av ilninger i hele kroppen og i det Susanne snur seg og vender blikket rett i øynene på Jørn, så setter hun seg samtidig skrevs over lårene til Jørn og begynner den reneste lapdancen midt i fanget hans. Jørn kjenner det begynner å bli alvor mellom lårene hans, ja han begynner rett og slett å bli hard, og i det underlivet til Susanne treffer underlivet til Jørn, så kommer det et realt stønn fra Jørn, og han trekker Susanne ned på fanget sitt hvor hun fortsatter å gnukke og gni seg mot buksesmekken og kjenner garantert det harde lemmet på innsiden.
Jørn kan ikke annet enn å nyte og la seg hisse mer og mer opp, og da han plutselig retter blikket forbi overkroppen til Susanne, så ser han de to andre jentene være på plass inne i stua igjen. Og de har begynt å danse sensuelt og forførende med hverandre ute på gulvet, med antrekk som kan ta pusten fra selv den mest sindige gentleman. Maren har på seg en kort olashorts, syltrang som bare det, og på overkroppen har hun en tynn, men lekker singlett hvor brystene får vise seg fra sin beste side under singletten, helt frie uten BH. Den tredje jenta, som Maren presenterer som Madeleine, har på seg en hotpants med et leopardlignende mønster,. og på føttene har hun høyhølte sko med snøring som går et stykke oppover leggene. Jørn er helt i ekstase, og klarer knapt bestemme seg for hvem av jentene han skal rette fokuset mot. Men han kommer ikke unna Susanne, som tydeligvis har funnet den rette rytmen og som helt klart har blitt oppmerksom på Jørns harde «problem» i buksa. Det uunngåelige skjer i det de dansende jentene på gulvet blir oppmerksomme på det som tydeligvis skjer med Jørn og Susanne, og plutselig er Jørn omgitt av dem alle tre, Maren bak stolen, Madeleine på kne foran Jørns bein, hvorpå hun begynner å stryke og gni ham på utsiden av lårene, rett under rumpeballene til Susanne. Susanne tar til slutt initiativet og drar glidelåsen i Jørns buksesmekk litt ertende, man samtidig bestemt, ned, og hennes høyre hånd smyger seg inn gjennom smekken mens hun gjør store, ertende øyne mot både Jørn og mot Maren som står bak Jørn og har begynt å stryke ham nedover brystkassa. To sekunder senere sitter Susanne kåt og fornøyd med Jørns harde lem i full dressur i sin hule hånd. Jørn prøver alt han kan for å holde igjen så lenge som mulig, men i det Susanne begynner å runke ham sakte og jevnt, så går det ikke bedre enn at Jørn bryter ut i et eneste langt brøl, og Susannes mage blir med ett dyvåt og alle tre jentene jubler i det de kan slå fast at de har gitt Jørn hans beste opplevelse hittil i hans drøyt 40 år lange liv. Det hele kuliminerer i at Madeleine, som hele tiden har stått litt på sidelinjen, kommer inn fra siden, skyver Susanne vekk og slikker rett og slett i seg den hvite safta som har samlet seg rundt Jørns lem, som nå begynner å miste litt av «mannligheten», men som fortsatt har en viss «bend». Susanne og Maren gir så Jørn hvert sitt klissvåte og lidenskapelige kyss på hvert av hans kinn. Jørn får ikke sagt mye, men han utbryter et langt og sukkende «heeeerlig»…
Etter å ha summet seg litt, tørket litt her og der og fått buksa skikkelig på seg igjen, så setter Maren på Crossroads og alle fire setter seg i sofaen, Jørn mellom Maren og Susanne og Madeleine setter seg ytterst. Hva Jørn fikk med seg av handlingen i filmen er imidlertid en annen historie…
I det klokka bikker midnatt setter en fornøyd og tilfreds Jørn seg bak rattet i firehjulstrekkeren sin igjen, setter automaten i Drive og tar fatt på den snaue halvtimen hjem til Biri igjen. Med seg i lomma har han en lapp med tre telefonnumre og tre fornavn – møtes de igjen? Ingen vet, men kanskje det kommer en fortsettelse om noen uker, måneder eller år…Jørn dro ihvertfall over Mjøsbrua igjen som verdens lykkeligste mann. Det er faktisk ikke så ille på «gærne sida» som det Gjøvik-folk og totninger vil ha det til…!

