Lørdag 13.juli var det dansekveld på Sveastranda Camping med biringen Per Øversveen som soloartist på scena. Per er en garva musiker, blant annet kjent fra danse- og countrybandet Diligence tilbake til 90 tallet.
Jeg har alltid hatt stor sans for Per som musiker, så jeg ruslet ned på campingen ved 20:30 tida for å få med meg litt av musikken hans, Sveastranda er jo nesten min nærmeste nabo. Da jeg kom dit traff jeg raskt på familien hans, både kona og hans datter Hege Øversveen, som er et kjent navn innen countrygenren her i Norge. Og siden jeg kjenner hele familien fra før så ble jeg vinket bort til bordet der kone, datter og flere andre satt, og ble raskt tatt inn i varmen der. Ble også noen danser med kona før Per tok seg et kvarters pause, det var hyggelig å danse litt igjen for det var lenge siden sist.
Per bød på hovedsakelig norskspråklige oversettelser av amerikanske countrysvisker, det er jo det som er varmemerket hans, og han serverte låtene trygt og slentrende med sin kraftige og personlige stemme som alltid er like god å høre på. Det ble flere låter fra Diligence-plata som kom på 90 tallet og noen, for meg, nye bekjentskaper. Riktig så hyggelig alt sammen, folk danset, selv om det aldri var smekkfullt på dansegulvet, men det er heller ikke nødvendig for min del. Folk så ut til å hygge seg og ha det trivelig, og det var ikke noe tilløp til overstadig fyll eller «rølp», så alt forløp rolig og pent, noe jeg setter stor pris på, da jeg er vàr for fyll og fanteri.
Jeg forlot campingen litt etter klokka 21:30, da hadde jeg sittet der en time. Alt i alt en trivelig opplevelse med passe mye folk og musikk med akkurat passe høyt volum. Per leverer alltid varene, så booker du han til et arrangement så kan du være sikker på at du får musikk som står til folks forventninger.

Tenk at to av medlemmene i Tramteateret har gått bort med bare noen få ukers mellomrom…Anne og Arne. Har alltid vært fan av denne gjengen og har alle TV-seriene deres i DVD-hylla mi. Dette blir litt samme greia som med Monroes-gutta, de døde med bare 7 måneders mellomrom i 2013 de også. Måtte alle store stjerner som har forlatt oss hvile i fred, dessverre var mange av dem altfor unge da de gikk bort, men alt har sin tid. Minnene og musikken vil heldigvis for alltid leve videre.

Fredag 5.mai var jeg invitert til releasekonsert for Frem fra Glemselen kap.22 på Klevfos Industrimuseum på Ådals Bruk i Løten. Her fremførte Rita Engebretsen og Helge Borglund både materiale fra den nye FFG-plata og en del andre viser fra plateserien, sammen med et par gjesteartister i form av Tommy Michaelsen og Ritas datter Marita. Dette ble en flott seanse hvor vi både fikk servert fine viser og fikk historien bakom serien fortalt av Arve Sigvaldsen samt noen fine minneord om avdøde Per Johan Skjærstad, mannen bakom hele platesuksessen, formidlet av Per Johans sønn Raymond og søsteren Liv Karin. Prosjektleder Tor-Arne Jensen var også på plass og fortalte litt om sitt forhold til Frem fra Glemselen.

Her kan jeg bringe dere en bildeserie både fra konserten og fra det vakre området rundt selve museet:

(Foto: Thomas Neraasen)

Da nærmer det seg ESC 2017 med stormskritt…jeg gleder meg så klart i år også, men lufta gikk liksom litt utav meg da JOWST vant MGP, for den låten liker jeg absolutt ikke. Så da er jeg kanskje ikke like entusiastisk som jeg pleier å være, men jeg skal selvsagt se både Norges semi den 11.mai, den første semien den 9.mai og hovedfinalen den 13.mai, uavhengig av om Norge kvalifiserer seg eller ikke. Jeg har ingen store seiershåp for vår egen del i år, men det har skjedd før at låter jeg ikke har likt har vunnet, dette skjedde f.eks i 1995 da Secret Garden dro det hele i land med en låt nesten helt uten tekst, noe jeg aldri hadde forventet på forhånd. Så det kan skje i år også, men jeg tviler sterkt på at det er en vinnerlåt vi har sendt til ESC og Kiev i år. Jeg er ihvertfall klar for folkefesten om ei drøy uke, litt mindre entusiatisk enn normalt, men likevel spent og klar for ca 7 timer foran TV-skjermen neste uke. Måtte den beste vinne!

Nå er alle låtene sluppet i sin helhet, og her er min favorttliste for MGP 2017. Har både tatt min egen smak og sjansen for å gjøre det bra i ESC i betraktning når jeg har satt opp denne lista, slik at min personlige og subjektive favoritt isolert sett ikke nødvendigvis behøver å ligge øverst på lista, så lenge jeg føler låten ikke har de største sjansene til å hevde seg i ESC:

1.Jenny Augusta
2.In Fusion
3.Ulrikke
4.Rune Rudberg Band
5.Ella
6.Ammunition
7.Kristian Valen 
8.Elin & The Woods
9.Jowst
10.Amina

Nå har jeg hørt alle låtene til ESC 2017 og her er min kortfattede dom over årets bidrag:

– Frankrike: Liker godt. Skiller seg litt ut fra mengden.

– Tyskland: Liker veldig godt. Fengende låt og ganske «folkelig» i formen.

– Albania: Helt grei, men ingen høydare. En låt jeg føler vil forsvinne litt i mengden. Litt kjedelig med andre ord.

– Finland: Litt kjedelig og intetsigende ballade, men meget bra vokal på hun som synger og den er absolutt behagelig å lytte til, kanskje litt FOR behagelig. Likevel en låt jeg neppe tror vil nå finalen.

– Georgia: Omtrent like kjedelig og intetsigende som Finland, hvertfall i starten, men tar seg litt mer opp litt uti med tøffe trommer og litt mer trøkk, så slik sett liker jeg denne ganske godt, selv om melodien for meg blir veldig kjedelig og uten de rette harmoniene. Men denne kan fort nå finalen.

– Hviterussland: Dette er en av de bedre jeg har hørt hittil. Fenger godt, nesten litt allsangpreg innimellom, og fint med både mannlig og kvinnelig vokal. Denne kan fort bli en av mine store favoritter etter jeg får hørt alle. Skikkelig gladlåt.

– Sveits: Denne var også litt kjedelig for meg, men heller ingen dårlig låt, bare litt for intetsigende og tradisjonell til at jeg tror den vil komme langt i ESC. Men også her bra vokal på hun som synger, og ellers en veldig typisk ESC-låt.

– Storbritannia: Denne var bare kjedelig i mine ører, virker som den prøver å bygge seg opp, men når aldri klimaks. Denne ga meg ingenting, men ett lyspunkt her også, og det er stemma til vokalisten, den er det ingenting å si på.

– Spania: Helt grei låt, men litt vel ensformig i refrenget, så ingen favoritt hos meg, men den funker.

– Italia: Meget fengende og ganske typisk italiensk låt. Tror dette er beste bidraget de har hatt på mange år, om jeg husker godt nok tilbake i tid. Mannen som synger minner litt om Enrique Iglesias i stilen og helt klart en låt jeg tror kan hevde seg ganske godt i ESC. Kanskje ingen favoritt for meg, men ihvertfall en av de bedre hittil.

– Polen: En ganske mektig låt, muligens en låt som kan slå godt an i mange østblokkland, kanskje ellers også, men for meg ble den ingen favoritt. Syns den mangler noe, uten at jeg klarer helt å sette fingeren på hva, men i likhet med flere låter jeg har hørt så når heller ikke denne helt klimaks for min del. Men bra vokalist, mektig arrangement og absolutt ikke av de dårligste.

– Ungarn: Dette er en låt med et typisk østeuropeisk preg i mine ører, positivt at den fremføres på morsmålet og ikke på engelsk, slik som de fleste andre, men denne ble heller ingen favoritt for meg. Litt for spesiell og den mangler mye for å kunne nå toppen i mine ører. Dessuten litt for mye rappepreg til tider, og det liker jeg ikke personlig.

– Australia: En behagelig sang, behagelig stemme på vokalisten, men likevel litt kjedelig og intetsigende til å kunne få noe favorittstempel hos meg. Men som ballade er den helt grei, selv om jeg sjelden er noen balladetilhenger i ESC. Så denne vil nok ende opp sånn midt på treet for min del.

– Hellas: Denne var faktisk ganske ålreit, selv om jeg var skeptisk helt i starten av låten. Den begynner som en ballade men tar seg opp tempomessig videre utover og har til dels ganske heftige og fengende rytmer og absolutt en låt som burde kunne hevde seg bra i ESC, selv om det europeiske publikummet sjelden har samme smak som meg. Liker dama, hun synger fint og har mye utstråling og sjarm, ihvertfall etter den offisielle musikkvideoen å dømme. Muligens en Topp 10-kandidat for min del.

– Kypros: Denne var ikke min greie, den mangler mye for å nå opp til det øverste skiktet hos meg. Føler den aldri kommer helt i gang og den når ihvertfall aldri noe klimaks i mine ører. Veldig ensformig og kjedelig låt, både i takt og melodi.

– Latvia: Dette virker på meg som en ganske sær og spesiell låt og jeg er redd den vil bli litt borte i mengden i Kiev. Den har noen litt mer fengende partier innimellom men låter veldig syntetisk og elektronisk i mine ører og den gir meg egentlig ingenting rent musikalsk. Så nok en låt som havner på det nedre skiktet på min rangeringsliste.

– Moldova: Her hadde jeg kun lyden å forholde meg til og ikke noe visuelt siden låten manglet video på Youtube. Den ligger nok uansett i en musikalsk gate som sjelden tiltaler meg. Mye gjentagelse og til tider litt slitsom og irriterende å høre på, minner om noe masseprodusert listepop som de store radiostasjonene spyr ut flere ganger daglig. Nei, dette var ikke noe for meg.

– Portugal: Nei, nei, hva er dette for noe da…?? Denne mannen føler jeg ikke har noe på ei scene å gjøre, en noe merkelig framferd i sin sceneopptreden og ellers en veldig tam og «dau» låt som jeg føler neppe vil bli noe Europa kommer til å stemme på. Dette må være den dårligste låten jeg har hørt hittil. Jumboplass for min del foreløpig.

– Slovenia: Dette var absolutt en severdig, eller skal vi si hørverdig, låt, fin stemme på vokalisten, behagelig melodi og arrangement og selv om det er en ballade så er den noe av det bedre jeg har hørt på balladefronten i år. Denne liker jeg, og tror den fort kan havne blant mine Topp 10 i år. Stemmemessig en artist som har mye å by på, og et refreng med fine harmonier og som fester seg lett i hodet mitt, selv om jeg ikke akkurat kan synge med.

– Tsjekkia: Her hadde jeg heller ikke noe visuelt å forholde meg til, men det trenger jeg heller ikke for å kunne slå fast at dette er en fin melodi med ei jente som virkelig kan å synge. Nok en ballade, men likevel en av de bedre i årets startfelt. Blir spennende å se den med sceneshow og greier, men slik den er pr i dag når jeg hører den uten video så er det nok en sang som for min del vil plassere seg på den øvre halvdelen av lista, muligens Topp 10, men litt usikker. Er likevel litt redd for at den kanskje kan forsvinne litt i mengden av ballader, men det gjenstår å se.

– Danmark: Ingen tvil om at det blir balladeår i ESC i år. Ei vakker dansk blondine som synger en ganske ordinær ballade, som tar seg en smule opp i refrenget, og den er absolutt verdt å låne øre til, men tror ikke den vil bli blant mine favoritter i år, selv om den likevel fort kan nå høyt opp på lista i en eventuell finale. Ingen dårlig låt, men likevel mangler den noe for at jeg kan si med hånden på hjertet at jeg liker den.

– Estland: Her snakker vi en skikkelig flott låt med et stort hitpotensiale i mine ører. Både mannlig og kvinnelig vokalist som utfyller hverandre bra og den går i middels tempo, men har noen balladepartier innimellom. Stemmemessig to meget dyktige vokalister og en låt som fenger meg mer og mer jo lenger uti låta den kommer. Så her tror jeg vi snakker Topp 5 på min rangeringsliste i år.

– Kroatia: En låt med litt operapreg, noe som sjelden tiltaler meg noe særlig, men likevel ikke det verste jeg har hørt. En låt jeg tror jeg vil plassere sånn cirka midt på treet på min rangeringsliste, men jeg tviler litt på om den kommer seg gjennom semien og videre til finalen.

– Malta: Det virker som det ikke tar noen ende på balladene i år når jeg arbeider meg nedover deltagerlista på Wikipedia. Her får vi nemlig nok en ballade fra ei dame som virkelig kan å synge, men en låt som likevel ikke når helt igjennom hos meg. Av balladene i år syns jeg den ligger sånn midt på treet, men hele startfeltet sett under ett så havner den nok helt klart på den nedre halvdelen.

– Nederland: Disse tre jentene sjarmerte meg skikkelig, men jeg hadde nok forventet meg noe med litt mer fart og trøkk da jeg tidligere i vinter fikk vite at disse jentene skulle representere Nederland i ESC, men med en annen låt enn det eksemplet jeg fikk servert fra en bekjent av meg. Låten er absolutt ikke dårlig, og det er heller ikke noen soleklar ballade, den ligger nok litt mer midt på treet tempomessig. Låten er fin, jentene synger bra, men dette blir likevel heller ingen favoritt hos meg i år.

– Romania: Da jeg så det skulle være jodling i Romania sitt bidrag, hadde jeg nok forventet noe litt mer livat enn dette. Jodle klarer nok dama greit nok, selv om jeg har hørt bedre, men låten ble aldri noe som festet seg positivt i mitt hode. Den ble rett og slett for kjedelig og intetsigende, og et bidrag jeg vil plassere sånn rundt midt på treet på min rangeringsliste.

– Østerrike: En helt grei og kurant poplåt, men jeg sitter og venter på at den skal ta skikkelig av, noe den ikke gjør, ihvertfall ikke i den grad jeg kunne ønsket meg. Gutten/mannen synger fint og har ei pen stemme, men låten mangler litt for å kunne komme blant mine Topp 10. Men Topp 15 kan det muligens hende den klarer. En låt som ellers går i middels tempo og minner om en hvilken som helst standard «radiolåt».

– Ukraina: Vertslandet har man selvsagt visse forventninger til, men jeg føler ikke de blir innfridd for min egen del ihvertfall. Låten går i middels tempo, den har noen litt mer positive elementer i refrenget, men den blir litt for bråkete og anmassende for meg. Føler kanskje den drukner litt i seg selv, den har noen takter hvor den er ganske rocka og med en del tyngre «rockelyder», og slik sett skiller den seg en del ut fra det øvrige startfeltet, men ikke i positiv forstand i mine ører.

– Belgia: Fengende rytme men litt kjedelig og intetsigende melodi. Syns den låter veldig monotont og den tar liksom aldri helt av. Nei, dette var ikke noe for meg. Stemmemessig blir det også veldig montont og ensartet. Synd, for denne kunne blitt virkelig bra hadde de gjort litt mer utav den.

– Armenia: Her føler jeg at en ånd skal komme ut av en lampe…ja, jeg får assoiasjoner til Aladdin, Ali Baba og den slags når jeg hører denne. Men den fenger meg ikke, blir veldig sær og spesiell i mine ører og selv om den skiller seg ut så er ikke det i positiv forstand denne gangen.

– Aserbajdsjan: Kjedelig låt dette også og alt annet enn melodiøs. Veldig intetsigende i mine ører og den gir meg ingenting. Stemmemessig er dama dyktig nok men låtmessig faller denne fullstendig på stengrunn for meg.

– Makedonia: Denne var bedre enn mye annet jeg har hørt i årets startfelt. Den blir nok ingen favoritt for undertegnede, men plasserer seg fint midt på treet på min rangeringsliste. I verset er den ganske tam og kjedelig, men den tar seg atskillig mer opp i refrenget og da kan jeg både trampe takt og nesten synge litt med. Joda denne er helt grei og vel så det.

– Serbia: Sitter og venter på at noe skal skje og at låten skal ta seg opp…og det gjør den sånn delvis etterhvert, selv om den aldri når helt klimaks for min del. Det er likevel ikke det verste jeg har hørt i årets startfelt, så denne vil jeg nok plassere på den øverste halvdelen av min liste.

– Irland: Et av de mestvinnende landene i ESC knytter det seg alltid store forventninger til for min del. Denne låten har ikke akkurat Johnny Logan-kvalitet, men den er behagelig å høre på og ganske melodiøs og fin. Vokalmessig har også denne mannen(som jeg først trodde var ei dame før jeg tok en kikk på bildet…!) ei stemme som absolutt er verdt å merke seg, han synger veldig bra, så dette kan fort bli en låt som kan plassere seg i tetskiktet, ihvertfall for min del. Joda, denne liker jeg!

– Island: Vulkanøya har ofte en del bra bidrag, og denne er heller ikke av de verste jeg har hørt. Syns dama synger bra, selv om låten aldri tar helt av for min del og derfor blir det så jeg liker stemma bedre enn jeg liker selve låten. Håper uansett at Island med denne kan klare å nå finalen i år, det syns jeg de har fortjent, selv om dette ikke blir noen favoritt for meg.

– Montenegro: Dette var en skikkelig fengende og ålreit låt for meg, så denne kan nok fort ende opp som på topp 10 eller topp 15 på min liste. Mannen synger fint og låten tiltaler meg bare mer og mer jo lenger uti låten jeg kommer. Dette var faktisk knallbra!

– Sverige: Melodifestivalen har jeg som vanlig fulgt fra begynnelse til slutt og sett alle delfinalene, så her har jeg hørt mer enn bare vinneren. Likevel var dette langt fra en av mine favoritter, men sammenlignet med resten av startfeltet i årets ESC så er den helt grei, men ikke noe mer enn midt på treet for min del. Og jeg blir overrasket om ESC havner i Sverige i 2018.

– Bulgaria: Nok en ganske treig og kjedelig ballade, som det er mange av i år, men mannen har ei fin stemme og gjør en bra jobb vokalmessig med denne låten. Men ellers fenger den meg ikke og plasserer seg derfor på den nederste halvdelen av lista mi. Men blir det balladevinner i år kan det like gjerne bli denne som noen av de andre.  

– Israel: Så skal vi til ett av de to landene som ligger utenfor Europa i ESC. Denne låten bygger seg gradvis opp og ender tilslutt opp i et helt greit refreng, men den er likevel ingen høydare i mine ører. Også denne mannen synger bra, men låten fenger meg ikke spesielt selv om den har en ganske fengende rytme. Ingen favoritt, men heller ikke av de dårligste.

– Litauen: Litauen har ofte hatt låter som har falt godt i smak hos undertegnede. I år når de dessverre ikke helt opp på favorittlista mi, låten har en fengende rytme, men melodien når ikke helt igjennom hos meg. Dama har litt smått skrikende stemme innimellom også så denne var ikke noe for meg.

– Norge: Jeg må jo omtale vår egen låt også og selv om jeg alltid er Norgespatriot i ESC så var ikke denne låten en av mine favoritter i MGP. Mange tror nok den kan nå finalen, men for min del er den en ganske ordinær og nesten litt kjedelig låt. Har ingen høydepunkter som tiltaler meg ihvertfall, så selv om jeg alltid heier på Norge, så havner denne likevel på den nederste halvdelen av min rangeringsliste.

– San Marino: Dette var en fengende og ganske glad låt. En mannlig og en kvinnelig vokalist som utfyller hverandre bra og som begge har flotte stemmer. En låt med høy partyfaktor. Så denne låten likte jeg, denne håper jeg når finalen og at den kanskje vil hevde seg i toppen der også. Helt klart et av de bedre bidragene i år for min del.

Jeg får ofte høre at jeg har god peiling på musikk…men det er en sannhet med modifikasjoner. For nymotens musikk og det som er populært i dag innen popgenren har jeg null peiling på. Dette fikk jeg et tydelig bevis på ikveld da jeg satt i bilen og hørte på lytterkonkurransen i Kveldsåpent på P1. Der spiller de en låt baklengs hvor folk skal gjette hvilken låt de spiller. Etter at konkurransen var utlyst og den etterhvert skulle trekkes, så sa programlederen at det var så morsomt med disse konkurransene fordi at så fort konkurransen var sendt ut så fyltes innboksen opp med svar hvor de aller fleste var rette, og slik var det også ikveld. Problemet er at da de spilte sangen forlengs etterpå, så kunne jeg raskt fastslå at denne hadde jeg aldri hørt før, verken forlengs eller baklengs. Så mens halve Norge løser oppgaven på få sekunder når de hører låten baklengs, så sitter jeg der som et spørsmålstegn og har ikke hørt den forlengs en gang, og jeg dro langt mindre kjensel på artisten og låttittelen. Låten var forøvrig «My silver lining» med First and Kit. Dette var et helt fremmed navn for meg. Så med andre ord, at jeg er en musikkekspert gjelder nok først og fremst musikk som har levd en stund. Innen listepop så er jeg skikkelig analfabet. Men spør meg om Inger Lise Rypdal, Bjøro Håland og Ivar Ruste, så tror jeg at jeg kan svare på ganske mye…

I kveld har jeg vært på en meget hyggelig konsert med Trond Granlund på Stokke Nedre her i Redalen. Trond stilte med firemanns band og presenterte i hovedsak materiale fra hans album fra 2010, «Sanger jeg lærte av faren min», men også litt andre smakebiter fra Tronds spennende repertoar fikk vi høre, slik som «Himmelvogna», «Bandidos i det fri» og ikke minst ekstranummeret «Vålerenga Kjerke» som ble fremført på oppfordring fra publikum. Jeg fikk også gleden av å gjøre et radiointervju med Trond i pausa, som vil bli å høre i Fra Svensktopp til Rock’n Roll i midten av august. Trond kunne fortelle at han har beveget seg litt musikalsk opp gjennom sin karriere fra rock a la Elvis på 70 tallet til mer tradisjonsmusikk og viser utover 90- og 2000-tallet. Han har også blitt veldig inspirert av faren sin, som opptrådte mye på sammenkomster, juletrefester osv da Trond var ung på 50 tallet. Faren var aldri noen profesjonell musiker og sang mest til hjemmebruk, men det var likevel takket være ham at Trond endte opp på den musikalske landevei. Nå jobber Trond med nok et nytt album som kommer til høsten og som vil inneholde gamle arbeidersanger, noe jeg tror kan bli et veldig spennende og hørbart konsept. På Stokke Nedre kjørte Trond to sett på cirka 45 minutter hver og folk så ut til å kose seg i sommerkvelden, selv om vi måtte tåle noen regndråper sånn halvveis uti første sett, men dette ble heldigvis bare forbigående og la ingen demper på stemningen overhodet. Dette var mitt første møte med Trond Granlund, og jeg fikk inntrykk av at han er en trivelig, jovial og sympatisk herremann som underholder publikum med en slentrende og ytterst folkelig stil, nesten litt vagabondaktig der han stiller på scena med kassegitaren sin og sixpence på hodet, og er flankert av sin sønn på spansk nylongitar, en herre på ståbass og ei dame med nøkkelharpe og torader. Ja, dette var særdeles trivelig, jeg storkoste meg med både god musikk, kaffe og en nydelig gryterett. Både Trond Granlund og Stokke Nedre som konsertarena anbefales på det varmeste. Hit kommer jeg garantert flere ganger!