Etter 7 måneders fravær valgte jeg i slutten av mai å vende tilbake til Facebook med nye innlegg og oppdateringer. Jeg er fortsatt ingen tilhenger av måten Facebook blir drevet på og hvor stor makt Mark Zuckerberg og Meta har i verdenssamfunnet, men samtidig når jeg flere mennesker på Facebook enn på de øvrige plattformene jeg befinner meg på. Så Facebook er et sted hvor jeg kan promotere meg selv, men samtidig prøver jeg å holde antallet personlige innlegg på et minimum i motsetning til tidligere da jeg spydde ut alt som falt inn i hodet mitt og mer til.
I dag er det leker og oppgaver som er min hovedsyssel på Facebook, der jeg engasjerer vennene mine med små konkurranser som jeg legger ut gjennom kvelden og et par oppgaver som jeg lar pågå gjennom hele døgnet. Dette har blitt populært og jeg fikk høre at folk savnet lekene mine da jeg var fraværende, så derfor har jeg startet opp igjen akkurat denne geskjeften. Ellers så prøver jeg å begrense antallet øvrige innlegg av mer personlig karakter til ett eller to innlegg i døgnet. Noen ganger tar jeg screenshot av storyene mine på Snapchat og deler disse på Facebook i tillegg. Men jeg kommer nok aldri til å bruke Facebook like utstrakt som jeg gjorde fram til oktober i fjor igjen, jeg kommer til å bruke plattformen med omhu og ha hovedfokus på lekene og oppgavene mine og mindre fokus på meningsytringer og trivialiteter fra hverdagen min. Dette kommer jeg heller til å bruke bloggen og YouTube-kanalen min til, samt Snapchat.
Facebook er for meg et nødvendig onde og noe jeg helst skulle vært foruten, men jeg ser ikke helt hvordan jeg skal klare å kutte det ut uten at det går på bekostning av mitt sosiale liv.

I dag har det vært masse fotbilder på Facebook, heldigvis med sokker utapå, men likevel, føtter er føtter….det betyr at det bare er å stålsette seg til sommeren og årstida da folk deler tærne sine i vilden sky på sosiale medier…jeg kommer heller ikke i år til å dele slike bilder, da jeg føler en viss avsky for ting som handler om føtter. Jeg har en motsatt fotfetisj, så sant det ikke er snakk om eksepsjonelt pene kvinneføtter, men det hører dessverre sjeldenhetene til. Så til «fotfolket» som leser dette: Bare del i vei av pailabber og tottiser, men dere får verken likes eller ditto bilder i retur fra meg!

Om jeg skulle brukt tid på å dementere alle usannheter som spres på Facebook for tida, fra både Rene Kleveland, Eavisa og diverse virale nettsteder, ja da hadde jeg ikke fått tid til noe annet. Men et godt råd til alle som deler må være: Gjør en vurdering av alle mer eller mindre sensasjonelle nyheter dere finner før dere deler, ta et Google-søk for å bekrefte eller avkrefte om påstandene stemmer eller ikke, før dere deler saker som dere finner. Det enkleste er kanskje å google navnet på nettsiden hvor dere har funnet saken, for er det snakk om useriøse sider eller sider som bare driver med satire, så vil dere fort få opp treff som bekrefter det om dere gjør et Google-søk. Bare et lite tips fra en som bare blir mer og mer oppgitt over alle usannhetene som daglig deles på sosiale medier. Amen!

En liten tanke: Hva om vi skrudde tida tilbake cirka 12 år….til rundt 2004. Tida før Facebook kom og vi kommunserte via e-post og tildels MSN Messenger, pluss SMS og telefon. Ville vi fått det bedre om vi gikk tilbake og fortsatte der vi slapp? Eller ville det blitt et tomrom i hverdagen for mange av oss? Jeg syns det låter som en besnærende tanke, selv om jeg sikkert ville mistet kontakten med mange av de jeg har kontakt med i dag. Men jeg vet ikke om jeg ville kjedet meg heller, for jeg kjeda meg jo ikke på den tida heller. For jeg tenkte ikke å ta vekk verken data eller internett, men ta vekk Facebook. Hvordan ville DU taklet en slik endring i hverdagen? Et lite tankeeksperiment jeg fikk lyst til å lufte, etter inspirasjon fra statusen til en annen venn av meg. Det beste med hele eksperimentet er jo at det går an å teste det ut i virkeligheten også. Deaktivere Facebook-kontoen sin og se hvordan hverdagen vil endre seg….angrer man, kan bare bare aktivere den igjen. Mange har sikkert prøvd det allerede, ville du gjort det samme? Kommentarfeltet er åpent!

Er en smule lei av folk som graver fram flere år gamle nyhetsartikler for å rippe opp igjen i gamle debatter og begynne å diskutere dem på nytt som om de er dagsaktuelle….kan dere ikke sjekke datoen på artiklene før dere deler? Selv om visse ting sikkert kan være like gjeldende i dag, så syns jeg det er ganske kjedelig å stadig finne mer eller mindre sensasjonelle eller provoserende artikler og når jeg sjekker dem er de kanskje datert i 2010 eller 2012. Sjekk ting litt nøyere før dere biter på og deler alt som er. Greit at dere er engasjert i temaet dere deler, men prøv heller å finne nyere saker om dere på død og liv skal debattere noe dere brenner for. Husk at mye kan ha skjedd siden sakene ble publisert og sakene kan stå helt annerledes i dag enn de gjorde da artiklene ble skrevet. Dette gjelder spesielt politiske saker. Et lite hjertesukk fra en Facebook’er som sikkert har mange med seg i akkurat dette hjertesukket…eller?

Det er mange måter å le på på nettet. Noen sier LOL, andre sier ROFL, mens andre er mer forsiktige og velger SMILER eller LER. Selv har jeg min egen beskjedne måte å le på, nemlig HEHE. Den er en klassiker og slår aldri feil. Ev. kan jeg variere med HIHI eller HAHA, hvis det er ekstra morsomt. Uansett må vi alle huske på at en god latter forlenger kjeften! Hehe.

Hmm, må si jeg er en smule mettet på flyktningesaken og debatten rundt det hele….går ikke en dag uten at nyhetene og ikke minst Facebook-feeden min flommer over av nyheter og ytringer rundt flyktninger og asylpolitikk. Og JA, jeg syns det kommer for mye flyktninger hit, og JA, jeg syns absolutt vi bør stramme inn flyktningepolitikken vår, men når det er sagt, så syns jeg det er befriende å kunne lese litt andre typer nyheter for tida. Gjerne litt mer trivielt og agurklignende nyhetsstoff, eller kulturnyheter for den del. Gi meg heller siste nytt om Melodi Grand Prix 2016, om Nora Brockstedt sin bortgang og om hvordan vinterværet for kommende måneder vil bli. Det skjer mye annet spennende og interessant i landet vårt som også fortjener litt fokus, omtale og deling på sosiale medier. Derfor applauderer jeg alle som deler ting som kan gi oss litt feelgood-feeling og kanskje en god latter eller noen nostalgiske minner, og ikke bare storpolitikk og uttalelser fra diverse partifeller som hamrer løs på hverandre i nettaviser og andre massemedier. Jeg var egentlig mettet på politiske krangler da valgkampen var over, men i september visste vi vel lite om hva som skulle prege nyhetsbildet og de sosiale mediene videre utover høsten. Selvsagt bra med engasjement, og en gang iblant tar jeg også meg selv i å lese enkelte saker og meningsytringer rundt flyktningesaken, uten at jeg selv gidder å ytre meg i kommentarfeltene i etterkant. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg vil i det minste gi folket et lite hint om at jeg følger med og har mine meninger, men jeg orker ikke ytre dem i hytt og vær. Dere må selvsagt fortsette å debattere flyktninger, søndagsåpne butikker(ja, hvor ble det egentlig av den debatten??) og ikke minst hvem som er den(eller de) stygge ulven(e) på Stortinget, men selv akter jeg å fortsette å dele morsomheter, hverdagsligheter og andre trivialiteter til glede og frustrasjon for alle mine 1304 Facebook-venner. Min egen «nettavis» skal ikke være som alle andres, det er litt av min agenda på Facebook. Jeg vil skille meg ut og være litt annerledes, og det håper jeg at jeg lykkes med. Tilslutt en stor takk til alle som fortsatt holder ut med meg og min tildels ensformige og lite spennende hverdag. Uten dere ville jeg neppe sittet så mye på Facebook som jeg gjør. Takk for oppmerksomheten og Amen!

Jeg er motstander av tre ting/merkevarer når det gjelder data og internett….det er Apple, Instagram og Twitter….tre «fenomener» som jeg helst ikke tar i med ildtang en gang. Jeg gjør ETT unntak fra regelen, og det er at jeg har Itunes installert på pcen min, men det bruker jeg KUN i nødstilfeller. Hvorfor? Jo, fordi Apple-produkter ser jeg kun på som statussymboler, de koster mer enn de smaker, mens Instagram og Twitter skjønner jeg ikke vitsen med når vi har Facebook. Foruten det så er jeg en veldig tolerant og forståelsesfull person, og jeg har masse nestekjærlighet, så jeg er egentlig et godt menneske likevel….var vel stort sett det jeg ville si om denne saken. Og husk en ting til: Vi er alle mennesker og vi er alle i samme danskebåt, enten vi twittrer, appler eller instagrammer! God natt ladies and gangsters!

Litt patetisk å se folk som skriver i kommentarfelt under avisartikler om bilulykker og lignende og som driver og spekulerer i ulykkesårsaken osv. Som regel er det forståsegpående mannfolk som skriver og som kommer med alle slags idiotiske teorier og ideer om hva som har skjedd…sikkert ikke så trivelig lesning for de som har vært involvert i ulykkene og kanskje til og med blitt skadet…vet det er mye idiotkjøring som forårsaker de fleste av disse ulykkene, men kanskje greit å la politi og de som faktisk har vært på ulykkesstedet finne ut av hva som er årsaken osv. I visse tilfeller syns jeg nesten avisene burde stengt kommentarfeltene under visse typer nyheter, da de vet det garantert kommer en eller annen «flåsbukk» med en teit og lite gjennomtenkt kommentar. Bare en tanke som slo meg da jeg leste en ulykkesartikkel på nettet nå nettopp…

Jeg hørte et veldig treffende og bra utsagn i en radioreklame i går: «Vi sier ikke dot i Norge, vi sier punktum!» Dette klinger veldig godt i ørene på meg som er veldig oppgitt over alle låneordene vi henter fra engelsk, og verre og verre blir det etterhvert som internettspråket også har kommet over oss. Et annet ord jeg ergrer meg grønn over for tiden, er ordet «selfie». Dette hører ikke hjemme i det norske vokabularet. Enhver idiot vet jo at på norsk så heter dette «selvportrett». Riktignok en stavelse mer å uttale, men skal vi virkelig bli så kostbare at vi ikke har tid og ork til å uttale ordene slik de skal være? Et annet ord som har kommet til Norge med internett er «slash». Du verden hvor jeg undret meg over hva dette egentlig betydde i begynnelsen jeg hørte det, men etterhvert fant jeg jo ut at «slash» er det samme som «skråstrek». Selv har jeg aldri tatt ordet «slash» i min munn, hos meg er det «skråstrek» som gjelder når jeg opplyser om internettadresser. Et annet merkelig ord har også kommet etter vi fikk Twitter og Instagram, nemlig «hashtag». Dette er da det samme som tegnet «#», et tegn vi har hatt på telefoner helt siden tidlig 80 tall. Het tegnet hashtag den gang også tro, eller var det bare Televerket som for enkelhetens skyld valgte å kalle det «firkanttast»? For meg høres firkanttast mye bedre ut enn hashtag. Kunne sikkert ramset opp haugevis med andre engelske låneord innen data og internett, men det skal jeg spare dere for. Ville bare sette litt søkelys på at vi bør lære oss å bruke vårt eget språk til å sette navn på ting, også moderne ting på internett. Skal vi låne alle slike ord helt ukritisk fra engelsk, så vil det norske språket snart blir så utvannet at ingen vil kjenne det igjen tilslutt, og det syns jeg er en uheldig utvikling. Så neste gang dere tar en «selfie» på mobilen, tenk da inni hodet deres at «dette heter egentlig selvportrett». Det samme med «slash» og «hashtag», selv om sistnevnte så vidt meg bekjent ikke har noen god oversettelse på norsk…så kanskje Norsk Språkråd skulle sette seg ned og vri hodene sine og finne et helnorsk ord for «hashtag»? Oppfordringen er herved sendt ut, så sant noen i språkrådet leser bloggen min, noe som er heller tvilsomt. Uansett om dere er enige eller ikke: Takk for oppmerksomheten alle gode nordmenn og andre mennesker som leser det jeg skriver!