Jeg er i en periode da sorg og glede nærmest går hånd i hånd. Da det ble stille i huset etter at Line la seg så kom det over meg at jeg faktisk er foreldreløs…en tanke som fikk det til å stikke litt i meg….men rett etterpå overtok tanken om at det bare er 13-14 timer til vi skal hente valpen vår, og vips, så hadde den gode følelsen overtatt den vonde. Så det er kontrastfylte dager jeg opplever i denne søte førjulstid, men heldigvis er jeg flinkere til å fokusere på de gode framfor de vonde. Rart å tenke på at ved disse tider imorgen er vi en familie på fire igjen, mens for øyeblikket er vi bare tre. Det er noe med det som synges i «Deilig er jorden», som vi blant annet sang i mammas begravelse: «Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang». Det betyr jo at noen mennesker går bort, mens nye fødes og tar over. Og slik er det jo med dyrene også, som for mange kan være like kjære som mennesker. Liv tar slutt og liv tar til. Og jeg er glad for at det ikke skulle drøye mer enn noen få dager fra mamma tok sin siste reise og til et nytt familiemedlem inntar livet og hjertet mitt. For meg er det ingen forskjell på tobente og firbente familiemedlemmer, begge er like kjære for meg og begge har like stor verdi. Så jeg velger å fokusere mer på tanken om at Osiris kommer enn på tanken om at mamma er borte. Begge tankene skal få være der, men den vondeste av dem skal få mindre fokus enn den gode. Slik føler jeg at jeg kommer meg videre i livet etter vonde og traumatiske hendelser og opplevelser. Fokus på det gode, mindre fokus på, men samtidig aksept av, det vonde.

I går lærte jeg at når man skal ha reseptfrie legemidler og andre produkter fra Apotek1 så lønner det seg å bestille dem i nettbutikken deres før man drar på apoteket og henter dem, da prisene er til dels mye lavere på nett enn i butikken. Jeg kjøpte en hostemikstur der i går som kostet 112 kr i butikken og 74 kr på nett, så da gikk jeg ut igjen, tok fram mobilen og la inn bestilling på www.apotek1.no, ventet en halvtime, og gikk inn igjen og hentet miksturen. Vipps, hadde jeg spart 38 kroner!
Lurt tips til dere andre også!

Tenk at det snart er et år siden pappa døde. Jeg føler det var som i går at vi stod i snøen på kirkegården og senket kista i jorda mens januarsola skinte fra en klarblå himmel, akkurat som om pappa satt der oppe og ga oss best mulig vær da vi skulle ta et siste farvel med ham. Nå er det straks november og året har snart gått. Når jeg tenker tilbake har det vært et rart år, men det har også gått vanvittig bra og mye bedre og glattere enn jeg hadde forventet. Jeg har vist en utrolig styrke dette året, en styrke jeg ikke trodde jeg hadde, men nå håper jeg på et litt mer normalt år i 2018. Det blir rart å feire min første jul uten pappa, men det blir også litt mindre krav og forventninger fra meg denne jula, og det skal i det minste bli litt godt. Faktisk gleder jeg meg mer til jul i år enn jeg har gjort de siste 5-6 årene, og det er noe jeg skal glede meg over, selv om det også vil bli litt ekstra tankefullt for meg når julaften kommer. Vi skal ihvertfall feire julaften i Follebu hos svogeren min og der feirer vi alltid jul på en avslappet måte med senkede skuldre, og det kjenner jeg blir ekstra godt i år. Hadde ikke orket tanken på et stivt og høytidelig juleselskap i år med mange til bords. Jeg gleder meg, og kan knapt vente på å spise ribbe, se TV, besøke grava til svigermor, veeeente på gavene og tilslutt åpne pakkene litt utpå natta…riktignok uten den faste konvolutten fra mamma og pappa, men likevel med folk jeg setter pris på rundt meg og det er det viktigste for meg. Som Rolf Just Nilsen synger i sin kjente julesang, så «blir det jul allikavel…!».

(På bildet: Follebu kirke julaften 2016 – Foto: Thomas Neraasen)

I dag skulle dattera mi, Anja-Renate, fylt 17 år om hun hadde fått vokse opp. Som noen av dere vet så døde hun i krybbedød bare tre uker gammel, men minnene om de tre ukene jeg fikk sammen med henne lever fortsatt inni meg. Det var en veldig rar følelse å plutselig være pappa, både skummelt, morsomt, slitsomt, koselig og rørende. Men jeg hadde trua på at det skulle gå bra, noe det altså ikke gjorde, men jeg har alltid følt på meg at det var en mening med at hun ikke skulle få være med videre. Og det har vært trøsta mi disse 17 årene. Selv om jeg ikke tror på de høyere makter, så tror jeg på skjebnen, på både godt og på vondt. Og at Anja-Renate gikk bort så fort tror jeg var et resultat av at skjebnen ville det annerledes enn oss som foreldre. I dag ser jeg flere momenter som kunne gjort det vanskelig for Anja-Renate å leve et normalt liv, kanskje først og fremst det at hun antageligvis led av epilepsi. Og for vår del ville nok ikke skjebnen gi verken henne eller oss den påkjenningen. Anja-Renate lever fortsatt i hjertet mitt, men sorgen har jeg for lengst lagt bak meg, eller ihvertfall lært med å leve med den. Livet gir og livet tar, og selv om livet tok litt ekstra mye den 19.november i 2000, så har det likevel gitt meg utrolig mye i ettertid som jeg kan glede meg over, selv om jeg altså har et barn for lite. Jeg tror det er en mening med alt!

Ja, da endte jeg opp med roastbiff i natt også, men på grovbrød denne gangen, ikke på rundstykker slik som i går. Har nettopp goflet i meg det dere ser på bildet her, og nå blir det sengevalsen neste, for klokka 10:30 skal jeg opp igjen for å være med på ny runde med hageloppis hos ei venninne fra klokka 11. Har en del DVD-filmer pluss noen elektriske artikler jeg håper å få solgt noe av. Var dårlig salg forrige helg, men gir det en ny sjanse i morgen.
Er som vanlig det jeg beskriver som «alt annet enn trøtt», men får kle av meg og legge meg i det minste, så får vi se hva som skjer da. Ikke dagligdags at jeg legger meg så tidlig som 03, for jeg er jo utpreget nattemenneske som ikke pleier legge meg før rundt 06, men når man en gang iblant har avtaler og planer på dagtid så må man gjøre noen unntak innimellom.
Har sett en veldig god film ikveld forresten, som het «The Shack», den kan anbefales varmt, og burde vel egentlig vært omtalt i filmspalten min her inne, men det gidder jeg ikke akkurat nå. Ville bare gi en kort rapport om hva jeg spiser og hvordan jeg føler meg. Satser på en solrik septemberdag imorgen, slik at jeg kan kose meg på loppis uten å verken hutre eller fryse. Og om noen av dere som leser dette ønsker å komme på loppis, så er adressa Kollsvegen 525, 2825 Gjøvik og vi holder åpent fra klokka 11 til 16. Sier du at du fant adressen på bloggen min når du kommer så skal jeg gi deg god rabatt på det du evt måtte kjøpe av meg. Kanskje vi ses?

Et par nydelige rundstykker med roastbiff blir dagens siste måltid, før jeg feier over kjøkkenbenken og kryper til sengs. Er alt annet enn trøtt i natt også, men skal til legen og ta blodprøve imorgen formiddag, så da må jeg opp 11 og har derfor 7 timer å sove på hvis jeg legger meg klokka 4. Jeg må ha 7 timer, for av de så sover jeg som regel maks 4-5, siden jeg surrer en del i senga med mobilen osv før jeg lukker øynene og prøver finne roen. Å finne roen tar også gjerne et par timer, om jeg har en dårlig dag(natt). Jeg hater å stå opp tidlig, men skal opp tidlig både fredag og lørdag, så da får jeg heller prøve å sove ut litt på søndag.

Men disse rundstykkene som jeg skriver om i headingen og som dere ser på bildet, de er aldeles fortreffelige. Halvstekte, grove rundstykker fra Hatting, litt lunkne før jeg skjærer dem opp og legger på roastbiff…dere har vel forresten hørt om hun dama som var så «råsjin» mellom beina fordi hun hadde spist for mye «råsjbiff»…? Ikke det nei, var det jeg trodde…hehe.

Whatever, nå blir det straks sengevalsen, det skal bli godt, for om jeg ikke er direkte trøtt, så kjenner jeg likevel at kroppen er klar for å innta en litt mer horisontal posisjon ganske snart. Ha en fortryllende fredag alle sammen, og ikke gjør noe jeg ville gjort, for da blir det bare surr og rot…!

I dag fikk jeg rød rose fra Arbeiderpartiet, nå håper jeg å få en grønn firkløver fra Senterpartiet, et rødt eple fra Fremskrittspartiet og et blått bånd fra Høyre før valgkampen er over…artig med partieffekter. Politikken kommer i andre rekke, for den skjønner jeg meg ikke på likevel. Det er liksom ikke bare bompenger, uføretrygd og kontantstøtte det dreier seg om. De aller fleste politiske sakene har jeg ingen formening om, mange innvikla saker som jeg antageligvis aldri kommer til å ta stilling til uansett. Jeg får si som Fleksnes: Jeg stemmer Arbeiderpartiet, sosialisme er jeg i mot…skulle bare ønske det ble lov å bade naken overalt og at man kan urinere akkurat der det passer en, bare man ikke tisser på biler og folk. Også ønsker jeg meg momsfritak på pizza og pølser, i tillegg til at biler som er eldre enn 10 år bør fritas for årsavgift. Ellers får de bare drive på som de vil på dette store tinget, bare jeg får trygda mi inn på konto den 19. hver måned. Klimapolitikk, sier du? Jo, selvsagt ønsker jeg meg solskinn og minimum 20 varmegrader hele året, så global oppvarming må vi ha mer av!
GODT VALG!

Si meg, er det bare jeg som fortsatt sprader rundt i shorts fra morgen til kveld? Imorgen skriver vi 1.september og jeg akter å gå i shorts helt til jeg begynner å fryse. Det har jeg ikke gjort hittil, så da regner jeg med at jeg kan strekke shortssesongen til et stykke ut i september. Til uka er det også spådd et kraftig høytrykk over østlandet, så er jeg riktig heldig kan jeg gå i shorts nesten til midten av måneden.
Liker dere å gå lettkledd utover høsten, så lenge tempen er grei, eller pakker dere bort sommerklærne så fort skoleferien er over? Jeg tviler på at jeg støter på damer i bikini heretter i høst, men hyggelig om jeg ramler borti en og annen shortsgjenger utover i september, så jeg ikke føler meg helt alene om å tviholde på sommeren…!

– Bade naken

– Lage en hel serie med radiointervjuer fra Mjøskanten

– Utforske Boligvika på Moelv

– Bli brun

– Grille mer enn to ganger

– Spise vannmelon

– Oppleve Trollnatt på Hunderfossen

– Skrive ferdig min andre novelle

– Gå på kino

– Selge bilen til pappa

– Prøve uteserveringa til Pizzanini på Gjøvik

– Spise fish and chips fra Fastlandskiosken

Men det kommer nye muligheter sommeren 2018!

(PS: Bildet under er ikke fra denne sommeren!)

– Feire 44 års dagen min
– Gå på kino minst èn gang
– Overlevere barndomshjemmet mitt til ny eier
– Feire min første jul uten pappa
– Spise middag på restaurant minimum to ganger til
– Ta et nakenbad i Mjøsa innen august er omme
– Debutere som DJ og konferansier på konsert/show på Skreia Kulturhus.
– Ta på meg noen småjobber innen enten transport, datasupport, digitalisering av video og musikk, hjemmesidesnekring, DJ eller som aktmodell i utdrikningslag.
– Se den første snøen falle og gremme meg litt over det.
– Få meg grønn lykkeboxer
– Få noen til å lære meg opp i å ta fine bilder med mobilkamera.
– Få noen til å lære meg enten fox, salsa eller en annen latinsk dans.
– Komme på lokal-TV med innslag om radiovirksomheten min.
– Spise fårikål fra Fjordland.
– Krabbe under 77 kilo
– Selge bilen til pappa
– Delta på hageloppis
– Tenne lys på grava til pappa på allehelgensdag.
– Dra på Årjängs-marten
– Dra på Gjøvik-Marken

Dette og mer til håper jeg å rekke over innen vi skriver 2018. Rekker jeg halvparten av denne lista skal jeg være fornøyd.