Jeg er i en periode da sorg og glede nærmest går hånd i hånd. Da det ble stille i huset etter at Line la seg så kom det over meg at jeg faktisk er foreldreløs…en tanke som fikk det til å stikke litt i meg….men rett etterpå overtok tanken om at det bare er 13-14 timer til vi skal hente valpen vår, og vips, så hadde den gode følelsen overtatt den vonde. Så det er kontrastfylte dager jeg opplever i denne søte førjulstid, men heldigvis er jeg flinkere til å fokusere på de gode framfor de vonde. Rart å tenke på at ved disse tider imorgen er vi en familie på fire igjen, mens for øyeblikket er vi bare tre. Det er noe med det som synges i «Deilig er jorden», som vi blant annet sang i mammas begravelse: «Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang». Det betyr jo at noen mennesker går bort, mens nye fødes og tar over. Og slik er det jo med dyrene også, som for mange kan være like kjære som mennesker. Liv tar slutt og liv tar til. Og jeg er glad for at det ikke skulle drøye mer enn noen få dager fra mamma tok sin siste reise og til et nytt familiemedlem inntar livet og hjertet mitt. For meg er det ingen forskjell på tobente og firbente familiemedlemmer, begge er like kjære for meg og begge har like stor verdi. Så jeg velger å fokusere mer på tanken om at Osiris kommer enn på tanken om at mamma er borte. Begge tankene skal få være der, men den vondeste av dem skal få mindre fokus enn den gode. Slik føler jeg at jeg kommer meg videre i livet etter vonde og traumatiske hendelser og opplevelser. Fokus på det gode, mindre fokus på, men samtidig aksept av, det vonde.
Tanker i natten
I går lærte jeg at når man skal ha reseptfrie legemidler og andre produkter fra Apotek1 så lønner det seg å bestille dem i nettbutikken deres før man drar på apoteket og henter dem, da prisene er til dels mye lavere på nett enn i butikken. Jeg kjøpte en hostemikstur der i går som kostet 112 kr i butikken og 74 kr på nett, så da gikk jeg ut igjen, tok fram mobilen og la inn bestilling på 
Tenk at det snart er et år siden pappa døde. Jeg føler det var som i går at vi stod i snøen på kirkegården og senket kista i jorda mens januarsola skinte fra en klarblå himmel, akkurat som om pappa satt der oppe og ga oss best mulig vær da vi skulle ta et siste farvel med ham. Nå er det straks november og året har snart gått. Når jeg tenker tilbake har det vært et rart år, men det har også gått vanvittig bra og mye bedre og glattere enn jeg hadde forventet. Jeg har vist en utrolig styrke dette året, en styrke jeg ikke trodde jeg hadde, men nå håper jeg på et litt mer normalt år i 2018. Det blir rart å feire min første jul uten pappa, men det blir også litt mindre krav og forventninger fra meg denne jula, og det skal i det minste bli litt godt. Faktisk gleder jeg meg mer til jul i år enn jeg har gjort de siste 5-6 årene, og det er noe jeg skal glede meg over, selv om det også vil bli litt ekstra tankefullt for meg når julaften kommer. Vi skal ihvertfall feire julaften i Follebu hos svogeren min og der feirer vi alltid jul på en avslappet måte med senkede skuldre, og det kjenner jeg blir ekstra godt i år. Hadde ikke orket tanken på et stivt og høytidelig juleselskap i år med mange til bords. Jeg gleder meg, og kan knapt vente på å spise ribbe, se TV, besøke grava til svigermor, veeeente på gavene og tilslutt åpne pakkene litt utpå natta…riktignok uten den faste konvolutten fra mamma og pappa, men likevel med folk jeg setter pris på rundt meg og det er det viktigste for meg. Som Rolf Just Nilsen synger i sin kjente julesang, så «blir det jul allikavel…!».
Astrid Lindgren hadde mye «saklige» navn på episodene av TV-seriene sine. To av episodene av Emil i Lønneberga het f.eks «Koa är galen» og «Sugga är också galen»…Emil var vel ganske galen han også, for ikke å snakke om faren og Lina…ja, Emil & Co var egentlig en eneste stor dysfunksjonell familie. Er det rart man elsket denne serien, når man til tider følte seg ganske dysfunksjonell selv også. Man blir som man omgås, heter det. Og vi som var unge på 70 tallet ble vel preget av det også, at vi var født på et tiår da det va helt normalt å være litt gærn. Likevel ble det jaggu folk av oss også. Hurra for Emil!
Farmen 2017 inneholder også i år alle elementene som er et must for å få til en vellykket og mest mulig underholdende sesong:
HER ER MIN BEDØMMELSE OG MIN RANGERINGSLISTE I STJERNEKAMP INNEN GENREN BLUES + BOYBAND/GIRLBAND:
Velkommen til Radioten Thomas 