Fattigmannstipping

Hittil i mars har jeg spart 230 kr i Lotto og Extra. Det blir nesten en stor pizza hos Peppes det. Nå som jeg har sluttet å tippe så skal jeg istedet føre en spart og tapt-statistikk hvor jeg hver uke noterer hvor mye jeg har spart eller evt tapt, og mot slutten av året regner jeg ut om jeg har gått i underskudd eller overskudd ved å ikke tippe. Det er litt morsomt, så lenge jeg ikke taper millionsummer, men det er en sjanse man må ta. Dette kan jeg fint sjekke fordi jeg alltid har spilt faste kuponger, og ved å sjekke disse kupongene hver uke, så finner jeg fort ut om det har lønt seg å ikke spille eller om jeg har driti på draget og tapt en stor sum. Klart det er litt risikosport, men litt farlig skal man jo leve…!

(PS: Tallene på bildet er ikke mine egne tall)

MGP 2017: Soppvits og Elin med horna…!

Nesten litt vittig at årets MGP-finale har resultert i en viral soppvits som adresseres til ulike matvareforretninger rundt i landet…og mange husker best horna til Elin i The Woods. Sirkuseffekten til MGP har med andre ord fungert tilfredsstillende også i år. Det er blitt en finale folk husker og som er blitt en snakkis. Dessverre ikke kun i positiv forstand for oss som elsker konseptet av hele vårt hjerte, men likevel tror jeg også årets finale og årets låter hadde momenter ved seg som allerede er innskrevet i MGP sin historiebok…om 30 år så kanskje folk husker Elin sine horn like godt som dagens publikum husker Teigen sin skjelettdrakt fra 70 tallet. Og kanskje det nettopp er disse horna som blir dratt fram fra kostymelageret til NRK når man i 2047 skal lage «Alle tiders Melodi Grand Prix» i forkant av det årets finale. Ja, det er nesten en litt besnærende tanke…Voi voi folkens!

En kjapp appell og et lite hjertesukk rundt Melodi Grand Prix 2017

Jammen mye surmaga kritikk til MGP-sendinga i går…som vanlig er MGP noe ingen tilsynelatende liker, men likevel noe alle må se for å kunne ha meninger om det i etterkant. Jeg er ihuga MGP- og ESC-fans og syns sendinga var mer enn bra nok, selv om det ikke ble noen av mine favoritter som vant. Riktignok var det elementer i showet og rundt avstemningen som jeg godt kunne tenkt meg litt annerledes, men for meg er det uansett musikken og låtene som står i fokus, og når jeg med hånden på hjertet kan si at jeg likte halvparten av låtene som deltok, så må jeg si meg fornøyd med nivået i år også. Nå er det ESC fra 9. til 13.mai og jeg skal selvsagt se begge semiene pluss finalen, uavhengig av hvordan Norge gjør det i sin semi. Selv om jeg ikke liker låta vår, så kan den likevel fort gjøre det bra i Kiev likevel, så jeg er optimist inntil det motsatte er bevist. Dere som syns alt var helt rævva nok en gang, kanskje dere skal vurdere å se på noe annet neste år? Eller er dere redde for å ikke ha noe negativt å slå i bordet med på Facebook dersom dere velger å ikke se på? Jeg har faktisk allerede begynt å glede meg til MGP 2018, og er spent på hvilke låter vi får å velge mellom da. I fjor vant min favoritt, i år vant den ikke, så hvem vet, kanskje det er min tur igjen neste år…!?

Mine favoritter i Melodi Grand Prix 2017

Nå er alle låtene sluppet i sin helhet, og her er min favorttliste for MGP 2017. Har både tatt min egen smak og sjansen for å gjøre det bra i ESC i betraktning når jeg har satt opp denne lista, slik at min personlige og subjektive favoritt isolert sett ikke nødvendigvis behøver å ligge øverst på lista, så lenge jeg føler låten ikke har de største sjansene til å hevde seg i ESC:

1.Jenny Augusta
2.In Fusion
3.Ulrikke
4.Rune Rudberg Band
5.Ella
6.Ammunition
7.Kristian Valen 
8.Elin & The Woods
9.Jowst
10.Amina

Betraktninger fra Norges hovedflyplass fra en ikke-reisende

Interessant å sitte på Gardermoen og betrakte alle folk som kommer og går i ankomsthallen…hvilken agenda har de for sin reise i dag? Hvor skal de hen og hvor kommer de fra? Og skal de oppleve noe stort og spennende på Østlandet eller er de bare på gjennomreise eller på jobb? Mange av dem har propper eller headset på ørene… hvilken musikk hører de på mon tro, eller hører de kanskje på lydbok? Mange tanker som farer gjennom hodet mitt når jeg sitter på et trafikknutepunkt og kikker meg rundt med en kaffekopp i hånda. Skulle ønske jeg kunne lese folks tanker, nysgjerrig som jeg er. Men jeg er ikke tankeleser og det er kanskje like greit…så får jeg fortsette å betrakte mennesker som kommer og går, mens jeg venter på at ferden skal gå hjem til stille, fredelige og søvnige lille Redalen igjen. Jeg skal tross alt ikke ut å fly selv…

Min bedømmelse av ESC-låtene for 2017

Nå har jeg hørt alle låtene til ESC 2017 og her er min kortfattede dom over årets bidrag:

– Frankrike: Liker godt. Skiller seg litt ut fra mengden.

– Tyskland: Liker veldig godt. Fengende låt og ganske «folkelig» i formen.

– Albania: Helt grei, men ingen høydare. En låt jeg føler vil forsvinne litt i mengden. Litt kjedelig med andre ord.

– Finland: Litt kjedelig og intetsigende ballade, men meget bra vokal på hun som synger og den er absolutt behagelig å lytte til, kanskje litt FOR behagelig. Likevel en låt jeg neppe tror vil nå finalen.

– Georgia: Omtrent like kjedelig og intetsigende som Finland, hvertfall i starten, men tar seg litt mer opp litt uti med tøffe trommer og litt mer trøkk, så slik sett liker jeg denne ganske godt, selv om melodien for meg blir veldig kjedelig og uten de rette harmoniene. Men denne kan fort nå finalen.

– Hviterussland: Dette er en av de bedre jeg har hørt hittil. Fenger godt, nesten litt allsangpreg innimellom, og fint med både mannlig og kvinnelig vokal. Denne kan fort bli en av mine store favoritter etter jeg får hørt alle. Skikkelig gladlåt.

– Sveits: Denne var også litt kjedelig for meg, men heller ingen dårlig låt, bare litt for intetsigende og tradisjonell til at jeg tror den vil komme langt i ESC. Men også her bra vokal på hun som synger, og ellers en veldig typisk ESC-låt.

– Storbritannia: Denne var bare kjedelig i mine ører, virker som den prøver å bygge seg opp, men når aldri klimaks. Denne ga meg ingenting, men ett lyspunkt her også, og det er stemma til vokalisten, den er det ingenting å si på.

– Spania: Helt grei låt, men litt vel ensformig i refrenget, så ingen favoritt hos meg, men den funker.

– Italia: Meget fengende og ganske typisk italiensk låt. Tror dette er beste bidraget de har hatt på mange år, om jeg husker godt nok tilbake i tid. Mannen som synger minner litt om Enrique Iglesias i stilen og helt klart en låt jeg tror kan hevde seg ganske godt i ESC. Kanskje ingen favoritt for meg, men ihvertfall en av de bedre hittil.

– Polen: En ganske mektig låt, muligens en låt som kan slå godt an i mange østblokkland, kanskje ellers også, men for meg ble den ingen favoritt. Syns den mangler noe, uten at jeg klarer helt å sette fingeren på hva, men i likhet med flere låter jeg har hørt så når heller ikke denne helt klimaks for min del. Men bra vokalist, mektig arrangement og absolutt ikke av de dårligste.

– Ungarn: Dette er en låt med et typisk østeuropeisk preg i mine ører, positivt at den fremføres på morsmålet og ikke på engelsk, slik som de fleste andre, men denne ble heller ingen favoritt for meg. Litt for spesiell og den mangler mye for å kunne nå toppen i mine ører. Dessuten litt for mye rappepreg til tider, og det liker jeg ikke personlig.

– Australia: En behagelig sang, behagelig stemme på vokalisten, men likevel litt kjedelig og intetsigende til å kunne få noe favorittstempel hos meg. Men som ballade er den helt grei, selv om jeg sjelden er noen balladetilhenger i ESC. Så denne vil nok ende opp sånn midt på treet for min del.

– Hellas: Denne var faktisk ganske ålreit, selv om jeg var skeptisk helt i starten av låten. Den begynner som en ballade men tar seg opp tempomessig videre utover og har til dels ganske heftige og fengende rytmer og absolutt en låt som burde kunne hevde seg bra i ESC, selv om det europeiske publikummet sjelden har samme smak som meg. Liker dama, hun synger fint og har mye utstråling og sjarm, ihvertfall etter den offisielle musikkvideoen å dømme. Muligens en Topp 10-kandidat for min del.

– Kypros: Denne var ikke min greie, den mangler mye for å nå opp til det øverste skiktet hos meg. Føler den aldri kommer helt i gang og den når ihvertfall aldri noe klimaks i mine ører. Veldig ensformig og kjedelig låt, både i takt og melodi.

– Latvia: Dette virker på meg som en ganske sær og spesiell låt og jeg er redd den vil bli litt borte i mengden i Kiev. Den har noen litt mer fengende partier innimellom men låter veldig syntetisk og elektronisk i mine ører og den gir meg egentlig ingenting rent musikalsk. Så nok en låt som havner på det nedre skiktet på min rangeringsliste.

– Moldova: Her hadde jeg kun lyden å forholde meg til og ikke noe visuelt siden låten manglet video på Youtube. Den ligger nok uansett i en musikalsk gate som sjelden tiltaler meg. Mye gjentagelse og til tider litt slitsom og irriterende å høre på, minner om noe masseprodusert listepop som de store radiostasjonene spyr ut flere ganger daglig. Nei, dette var ikke noe for meg.

– Portugal: Nei, nei, hva er dette for noe da…?? Denne mannen føler jeg ikke har noe på ei scene å gjøre, en noe merkelig framferd i sin sceneopptreden og ellers en veldig tam og «dau» låt som jeg føler neppe vil bli noe Europa kommer til å stemme på. Dette må være den dårligste låten jeg har hørt hittil. Jumboplass for min del foreløpig.

– Slovenia: Dette var absolutt en severdig, eller skal vi si hørverdig, låt, fin stemme på vokalisten, behagelig melodi og arrangement og selv om det er en ballade så er den noe av det bedre jeg har hørt på balladefronten i år. Denne liker jeg, og tror den fort kan havne blant mine Topp 10 i år. Stemmemessig en artist som har mye å by på, og et refreng med fine harmonier og som fester seg lett i hodet mitt, selv om jeg ikke akkurat kan synge med.

– Tsjekkia: Her hadde jeg heller ikke noe visuelt å forholde meg til, men det trenger jeg heller ikke for å kunne slå fast at dette er en fin melodi med ei jente som virkelig kan å synge. Nok en ballade, men likevel en av de bedre i årets startfelt. Blir spennende å se den med sceneshow og greier, men slik den er pr i dag når jeg hører den uten video så er det nok en sang som for min del vil plassere seg på den øvre halvdelen av lista, muligens Topp 10, men litt usikker. Er likevel litt redd for at den kanskje kan forsvinne litt i mengden av ballader, men det gjenstår å se.

– Danmark: Ingen tvil om at det blir balladeår i ESC i år. Ei vakker dansk blondine som synger en ganske ordinær ballade, som tar seg en smule opp i refrenget, og den er absolutt verdt å låne øre til, men tror ikke den vil bli blant mine favoritter i år, selv om den likevel fort kan nå høyt opp på lista i en eventuell finale. Ingen dårlig låt, men likevel mangler den noe for at jeg kan si med hånden på hjertet at jeg liker den.

– Estland: Her snakker vi en skikkelig flott låt med et stort hitpotensiale i mine ører. Både mannlig og kvinnelig vokalist som utfyller hverandre bra og den går i middels tempo, men har noen balladepartier innimellom. Stemmemessig to meget dyktige vokalister og en låt som fenger meg mer og mer jo lenger uti låta den kommer. Så her tror jeg vi snakker Topp 5 på min rangeringsliste i år.

– Kroatia: En låt med litt operapreg, noe som sjelden tiltaler meg noe særlig, men likevel ikke det verste jeg har hørt. En låt jeg tror jeg vil plassere sånn cirka midt på treet på min rangeringsliste, men jeg tviler litt på om den kommer seg gjennom semien og videre til finalen.

– Malta: Det virker som det ikke tar noen ende på balladene i år når jeg arbeider meg nedover deltagerlista på Wikipedia. Her får vi nemlig nok en ballade fra ei dame som virkelig kan å synge, men en låt som likevel ikke når helt igjennom hos meg. Av balladene i år syns jeg den ligger sånn midt på treet, men hele startfeltet sett under ett så havner den nok helt klart på den nedre halvdelen.

– Nederland: Disse tre jentene sjarmerte meg skikkelig, men jeg hadde nok forventet meg noe med litt mer fart og trøkk da jeg tidligere i vinter fikk vite at disse jentene skulle representere Nederland i ESC, men med en annen låt enn det eksemplet jeg fikk servert fra en bekjent av meg. Låten er absolutt ikke dårlig, og det er heller ikke noen soleklar ballade, den ligger nok litt mer midt på treet tempomessig. Låten er fin, jentene synger bra, men dette blir likevel heller ingen favoritt hos meg i år.

– Romania: Da jeg så det skulle være jodling i Romania sitt bidrag, hadde jeg nok forventet noe litt mer livat enn dette. Jodle klarer nok dama greit nok, selv om jeg har hørt bedre, men låten ble aldri noe som festet seg positivt i mitt hode. Den ble rett og slett for kjedelig og intetsigende, og et bidrag jeg vil plassere sånn rundt midt på treet på min rangeringsliste.

– Østerrike: En helt grei og kurant poplåt, men jeg sitter og venter på at den skal ta skikkelig av, noe den ikke gjør, ihvertfall ikke i den grad jeg kunne ønsket meg. Gutten/mannen synger fint og har ei pen stemme, men låten mangler litt for å kunne komme blant mine Topp 10. Men Topp 15 kan det muligens hende den klarer. En låt som ellers går i middels tempo og minner om en hvilken som helst standard «radiolåt».

– Ukraina: Vertslandet har man selvsagt visse forventninger til, men jeg føler ikke de blir innfridd for min egen del ihvertfall. Låten går i middels tempo, den har noen litt mer positive elementer i refrenget, men den blir litt for bråkete og anmassende for meg. Føler kanskje den drukner litt i seg selv, den har noen takter hvor den er ganske rocka og med en del tyngre «rockelyder», og slik sett skiller den seg en del ut fra det øvrige startfeltet, men ikke i positiv forstand i mine ører.

– Belgia: Fengende rytme men litt kjedelig og intetsigende melodi. Syns den låter veldig monotont og den tar liksom aldri helt av. Nei, dette var ikke noe for meg. Stemmemessig blir det også veldig montont og ensartet. Synd, for denne kunne blitt virkelig bra hadde de gjort litt mer utav den.

– Armenia: Her føler jeg at en ånd skal komme ut av en lampe…ja, jeg får assoiasjoner til Aladdin, Ali Baba og den slags når jeg hører denne. Men den fenger meg ikke, blir veldig sær og spesiell i mine ører og selv om den skiller seg ut så er ikke det i positiv forstand denne gangen.

– Aserbajdsjan: Kjedelig låt dette også og alt annet enn melodiøs. Veldig intetsigende i mine ører og den gir meg ingenting. Stemmemessig er dama dyktig nok men låtmessig faller denne fullstendig på stengrunn for meg.

– Makedonia: Denne var bedre enn mye annet jeg har hørt i årets startfelt. Den blir nok ingen favoritt for undertegnede, men plasserer seg fint midt på treet på min rangeringsliste. I verset er den ganske tam og kjedelig, men den tar seg atskillig mer opp i refrenget og da kan jeg både trampe takt og nesten synge litt med. Joda denne er helt grei og vel så det.

– Serbia: Sitter og venter på at noe skal skje og at låten skal ta seg opp…og det gjør den sånn delvis etterhvert, selv om den aldri når helt klimaks for min del. Det er likevel ikke det verste jeg har hørt i årets startfelt, så denne vil jeg nok plassere på den øverste halvdelen av min liste.

– Irland: Et av de mestvinnende landene i ESC knytter det seg alltid store forventninger til for min del. Denne låten har ikke akkurat Johnny Logan-kvalitet, men den er behagelig å høre på og ganske melodiøs og fin. Vokalmessig har også denne mannen(som jeg først trodde var ei dame før jeg tok en kikk på bildet…!) ei stemme som absolutt er verdt å merke seg, han synger veldig bra, så dette kan fort bli en låt som kan plassere seg i tetskiktet, ihvertfall for min del. Joda, denne liker jeg!

– Island: Vulkanøya har ofte en del bra bidrag, og denne er heller ikke av de verste jeg har hørt. Syns dama synger bra, selv om låten aldri tar helt av for min del og derfor blir det så jeg liker stemma bedre enn jeg liker selve låten. Håper uansett at Island med denne kan klare å nå finalen i år, det syns jeg de har fortjent, selv om dette ikke blir noen favoritt for meg.

– Montenegro: Dette var en skikkelig fengende og ålreit låt for meg, så denne kan nok fort ende opp som på topp 10 eller topp 15 på min liste. Mannen synger fint og låten tiltaler meg bare mer og mer jo lenger uti låten jeg kommer. Dette var faktisk knallbra!

– Sverige: Melodifestivalen har jeg som vanlig fulgt fra begynnelse til slutt og sett alle delfinalene, så her har jeg hørt mer enn bare vinneren. Likevel var dette langt fra en av mine favoritter, men sammenlignet med resten av startfeltet i årets ESC så er den helt grei, men ikke noe mer enn midt på treet for min del. Og jeg blir overrasket om ESC havner i Sverige i 2018.

– Bulgaria: Nok en ganske treig og kjedelig ballade, som det er mange av i år, men mannen har ei fin stemme og gjør en bra jobb vokalmessig med denne låten. Men ellers fenger den meg ikke og plasserer seg derfor på den nederste halvdelen av lista mi. Men blir det balladevinner i år kan det like gjerne bli denne som noen av de andre.  

– Israel: Så skal vi til ett av de to landene som ligger utenfor Europa i ESC. Denne låten bygger seg gradvis opp og ender tilslutt opp i et helt greit refreng, men den er likevel ingen høydare i mine ører. Også denne mannen synger bra, men låten fenger meg ikke spesielt selv om den har en ganske fengende rytme. Ingen favoritt, men heller ikke av de dårligste.

– Litauen: Litauen har ofte hatt låter som har falt godt i smak hos undertegnede. I år når de dessverre ikke helt opp på favorittlista mi, låten har en fengende rytme, men melodien når ikke helt igjennom hos meg. Dama har litt smått skrikende stemme innimellom også så denne var ikke noe for meg.

– Norge: Jeg må jo omtale vår egen låt også og selv om jeg alltid er Norgespatriot i ESC så var ikke denne låten en av mine favoritter i MGP. Mange tror nok den kan nå finalen, men for min del er den en ganske ordinær og nesten litt kjedelig låt. Har ingen høydepunkter som tiltaler meg ihvertfall, så selv om jeg alltid heier på Norge, så havner denne likevel på den nederste halvdelen av min rangeringsliste.

– San Marino: Dette var en fengende og ganske glad låt. En mannlig og en kvinnelig vokalist som utfyller hverandre bra og som begge har flotte stemmer. En låt med høy partyfaktor. Så denne låten likte jeg, denne håper jeg når finalen og at den kanskje vil hevde seg i toppen der også. Helt klart et av de bedre bidragene i år for min del.

Lyset i tunnelen

2017 har vært en trist historie hittil for meg, jeg som håpet på mye godt i det nye året…likevel kan jeg ikke annet enn å glede meg over at januar allerede nærmer seg slutten og at det nærmer seg vår med stormskritt. Ingen sorg eller elendighet kan ta fra meg DEN gleden. Etter vinter kommer vår og etter regn kommer sol. Og jeg har fortsatt evnen til å glede meg over de små tingene i livet, selv om de siste to-tre ukene har vært så sørgelige som de bare kan få blitt. Jeg ser alltid lyset i tunnelen, og det føler jeg at jeg gjør nå også.

Hilsen optimisten i Redalen!


 

Pappa – 1932 til 2017

Ja, det vil bli tomt uten pappa…en klippe i livet mitt har sloknet. Jeg innser det nå. Men jeg har vært forberedt på denne dagen, har tenkt mye, og planlagt mange scenarioer inni hodet mitt. At jeg skulle gå et helt døgn uten å sørge et eneste sekund var ikke et av de scenariene. Man kan si mye om pappa, men jeg tror alle som kjente ham er enige i at snillheten, omtanken og godheten var hans store varemerker. Jeg var glad i pappa, selv om jeg aldri sa det til ham. Min familie har aldri sagt at vi er glade i hverandre. Vi har heller vist det ved handling enn ved ord. Klemmer gjaldt stort sett kun på bursdager og jul når vi takket for gavene vi hadde fått. Men pappa var likevel et raust og godt menneske, vel hadde han sine bestemte meninger om ting, men det fantes ikke en dråpe vondt blod i den mannen. Håper jeg har arvet en del av egenskapene hans…kanskje ikke alle, men veldig mange. Det blir rart å høre sang i kapellet uten å høre pappas stemme som overdøver alle de andre. Men jeg tror han vil lytte nøye og kanskje nynne litt varsomt med på de strofene han kjenner igjen, ikke fra benken, men fra skyen et stykke ovenfor…

Oppsummering av jula 2016

Ja, da er jula endelig over etter min tidsregning. Nå skriver vi 1.januar, og da er jula over i mine øyne. Og for å oppsummere jula 2016 for min egen del så har den vært vellykket, og stille og rolig, akkurat slik jeg liker. Julaften var trivelig, god middag, lystenning på grava til min svigermor og om man ser bort fra litt vel sen pakkeutdeling(klokka 02:30 på natta satte nissen i gang…!), så må jeg betrakte julaften som vellykket også denne gangen. Første juledag ble tilbragt hos svogeren min i likhet med julaften, og vi var hjemme hos oss selv igjen rett før midnatt den kvelden. 2.juledag ble det kaffebesøk hos mamma og pappa og romjula har gått med til filmtitting og slaraffenliv i beste «Thomas-ånd». Et par besøk til hos foreldra mine har det også blitt, og i tillegg et veldig hyggelig romjulsbesøk hos ei god venninne hvor jeg fikk kaffe, brus og kaker og en fin time med god prat og mye fin julestemning i hennes julepyntede loftsstue.

Nyttårsaften forløp som vanlig stille og rolig, på ettermiddagen ble det en kaffetur til foreldra mine igjen, og da jeg kom hjem ble det Kongens tale, kalkunfilet med tilbehør samt et gjensyn med den gamle 80 talls filmen «Coctail», en kortfilm på NRK3 og ikke minst en time med KLM sitt 40 års jubileum på NRK1. Coctail-filmen geleidet meg forøvrig over i 2017, og jeg så ikke en eneste rakett annet enn enkelte lysglimt utenfor stuevinduet, men jeg savnet det ikke. Raketter har jeg vokst fra, det er ikke like stas som da jeg var ung, og jeg syns en god film er en mye bedre måte å møte det nye året på enn å stå ute og hutre og fryse og glane til himmels…

Og nå skriver vi altså 1.januar og 1.nyttårsdag og det er 51 uker til neste gang jeg skal feire jul. Godt det bare er jul èn gang i året, selv om den er koselig den lille uka den varer. Nå er det nye tak og blanke ark som gjelder, blant annet mitt nyttårsforsett om å gå mer tur i 2017, så allerede ikveld planlegger jeg å innvie den nye topplua med LED-lys som jeg fikk av dama mi til jul og ta en tur langs veien her i Redalen i ene eller andre retningen, snuse litt på lukta av det nye året, som sikkert lukter ganske likt med 2016, men som likevel er ny og spennende…!

(På bildet: Follebu Kirke på julaften)

Nyhetsåret 2016

Da har jeg sett på NRK sin nyttårskavalkade over nyhetsåret 2016…for meg som sjelden ser på TV-nyheter ellers, så er det greit å oppsummere nyhetsåret på slutten av året så jeg får en viss oversikt over hva som har skjedd i året som har gått. Ble likevel ikke så mange aha-opplevelser for meg denne gangen heller, det meste hadde jeg fått med meg gjennom en eller annen kanal om ikke nødvendigvis en TV-kanal. Mye trist har skjedd i 2016 men også noe godt. Mange store stjerner har gått bort, mye krig og elendighet har foregått, politiske overraskelser har oppstått både i England og i USA og sikkert også her hjemme, og det er bare å glede/grue seg til hva 2017 måtte bringe av hendelser både innenlands, utenlands og på både politiske, kulturelle og sportslige fronter(sistnevnte bryr jeg meg selvsagt katta om…). Takk til NRK for at dere oppsummerte hele nyhetsåret for meg på en time denne gangen også, det sparte meg for mange timers TV-titting gjennom året som har gått…tid jeg istedet har brukt på å se filmer og serier og surfet på nettet…blir neppe noe mer nyhetstitting på meg i 2017 heller, men tar nok en oppsummering av det hele i romjula neste år også. Happy nytt år alle sammen!

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

opp ↑

Utforming | design et nettsted som dette med WordPress.com
Sett i gang