Stil om bading

Bading – hvilket vakkert og besnærende ord. Og mye bedre enn dusjing! Joda, jeg er en badekar, eller en badenymfoman, som jeg liker å kalle meg i lystig lag. Jeg har alltid likt å være nedi vannet, men har aldri likt å la vannet renne over meg. Derfor liker jeg mye bedre å bade enn å dusje. Dessverre har vi ikke noe badekar i heimen, så bading er forbeholdt sommermånedene og da utendørs og helst i Mjøsa, som er mitt badeparadis.

Bading har jeg egentlig elsket siden jeg var ganske liten, og har alltid følt en tiltrekning til vann. Da jeg var barn var det nesten som å komme til syden da jeg fikk ble med foreldrene mine ned til Mjøsa. Det er ikke bare badingen i seg selv som har tiltrukket meg i alle år, men det å være i nærheten av et stort vann, det har alltid gitt meg fred i sinnet og en god, nesten litt sitrende følelse. Og den ultimate nytelsen er selvsagt når jeg får kommet meg ut i vannet og får «hælt» meg, slik at jeg kan legge hele mitt legeme ned i vannet og legge på svøm. Det er en nytelse som nesten kan sidestilles med en orgasme. Å svømme rundt i Mjøsa er det desidert beste jeg vet å gjøre på sommeren.

Jeg har jo mine helt klare favoritt-badesteder også, og dette er områdene både sør og nord for Mjøsbrua på Moelv. På nordsida har jeg den mye omtalte Moskogen, som står i fare for å bli rasert av nytt storsykehus, og på sørsida har jeg Møkkvika, eller Paradisbukta, som den ble kalt da det var naturiststrand der på 70 og 80 tallet. På sistnevnte sted er det ei nydelig og myk sandstrand, og i tillegg forholdsvis langgrunt med sandete bunn, så der er vannet ofte litt lunere enn det er midt ute i Mjøsa, da denne stranda, som navnet tilsier, ligger inne i ei bukt eller ei vik. Problemet med Møkkvika er at det ofte er mye folk der på de varmeste sommerdagene, og da skygger jeg banen og finner meg heller en annen strandplett istedet, hvor jeg kan være for meg selv og ikke være redd for at noen skal stjele verdisakene mine.

Men på nordsida av Mjøsbrua ligger nok stranda jeg foretrekker å benytte meg av, de gangene den er ledig. Den ligger i den delen av skogen som kalles Svartorholtet, og er en bitteliten strandplett med plass for maks 2-3 personer. Der ligger det to små strender ved siden av hverandre, den ene litt større og litt mer sandete enn den andre, og jeg velger som regel den minste av dem, så sant begge er ledige. Der er det litt mer steinete bunn enn i Møkkvika og dermed også litt mer kronglete og smertefullt å komme seg uti vannet, men likevel overkommelig i forhold til mange andre steder hvor det er helt håpløst å manøvrere seg uti. Også på denne stranda er det ganske grunt, ihvertfall ikke brådjupt, så det går fint an å vasse utover til vannet når livet og deretter legge meg ned i vannet og på svøm. Her har jeg også prøvd meg på nakenbad et par ganger, men pinglete som jeg er, så svømmer jeg med badebuksa i hånda i tilfelle noen plutselig skulle dukke opp…

Litt tilbakeblikk tilbake til min barndoms badebragder: På 80 og 90 tallet var jeg med foreldrene mine til syden nesten en gang i året, og da var også bading en viktig syssel for meg. Jeg var nok ikke så ivrig på å bade i sjøen der nede, da det var til dels høye bølger og håpløst å svømme, så med unntak av litt leking i bølgene de første turene mine, så holdt jeg meg hovedsaklig til bassenget på hotellet og svømte rundt der så ofte jeg kunne. Mamma og pappa pleide å si at jeg «bodde i bassenget», og det stemmer nok ganske bra, for så fort jeg hadde et ledig øyeblikk hvor foreldrene mine ikke skulle ha meg med ut på et eller annet, så var det nedi bassenget og legge på svøm. Det er en tid jeg savner, men pga at jeg har utviklet en sterk angst mot både flyvning og reisevirksomhet i voksen alder, så har bassengbading i syden blitt et tilbakelagt kapittel for meg.

Og angående bassengbading, så er ikke det like aktuelt her hjemme, selv om det finnes masse flotte bassenger innendørs. For der slår en annen særhet jeg har inn for fullt, nemlig motforestillingen min mot å dusje naken sammen med andre mannfolk. Det er noe jeg nekter å gjøre, da jeg ikke kan tenke meg noe kvalmere, eklere og kleinere enn å dusje sammen med andre menn. Nå har riktignok noen svømmehaller blitt utstyrt med private dusjnisjer, men disse har jeg ikke tatt mot til meg til å teste ut ennå. Så å bade/svømme i svømmehall har jeg ikke gjort siden ungdomstida, ihvertfall tilbake til da jeg var i 20 åra, sist var vel på Badeland på Raufoss hvor jeg var med eksen min og broren hennes. Og det var også siste gangen jeg dusjet sammen med andre menn. Jeg var riktignok såpass sta at jeg dusjet i badebuksa, selv om det egentlig ikke var lov. Men å vise meg i Adams drakt for andre menn er noe jeg rett og slett ikke får meg til å gjøre lenger, så det er helt uaktuelt. Savner nok iblant det å kunne bade og svømme i oppvarmet basseng på vinteren, men mine motforestillinger mot felles dusjing er dessverre sterkere enn trangen til å svømme. Så bading får jeg bedrive i juli og august, også får jeg bare lengte og drømme fram i mot sommeren igjen under årets 10 resterende måneder.

Da har dere fått et lite innblikk i min aller største lidenskap utenom musikk og radio, nemlig bading. Bading er som tidligere nevnt nesten som en liten myk orgasme for meg, og det gir meg en nytelse som ikke kan beskrives med ord. I skrivende stund er det straks mars, så nå begynner jeg snart å øyne starten på en ny badesesong igjen. Som regel blir det nok juli før jeg bader i Mjøsa, men når juni måned har vært ekstra varm, så har jeg også badet rundt St.Hans iblant. Som en liten sluttappell kan jeg si at dersom du ikke har noe forhold til bading, så vil jeg anbefale deg å teste det ut, enten du velger en offentlig svømmehall hele året, eller du velger havet, et tjern, en innsjø eller ei elv på sommerstid. Jeg tør påstå at bading og svømming er sunt og nyttig på mange måter. Det er godt for kropp og sjel, og jeg tør også påstå at det er helsefremmende. Så hva venter du på? Nøl ikke, men finn deg et vann, kast deg uti og legg på svøm!